Det er ikke ennå klart når vi kan samles igjen, og hvordan vi feirer fastetiden. Men selv om vi kanskje ikke kan være fysisk samlet – i hvert fall ikke i store grupper – kan vi dele vår tro med hverandre i disse 40 dager som skal forberede oss til påskefeiringen.

Vi inviterer dere til å skrive ned noen tanker om en bibeltekst, en bønn, en salme, eller noe lignende, som er viktig for dere, og som dere gjerne vil dele med hverandre. Pater Andreas kommer til å sette det sammen til daglige meditasjoner i fastetiden.

Send

• teksten du skriver om (Det er tilstrekkelig bare å henvise til skriftstedet, f.eks. «Luk 1,26-38», eller til en salme i Lov Herren eller Adoremus. Da finner vi det.)
• dine tanker om denne teksten (Det er nok med noen få setninger. Du kan i tillegg også sende dem på ditt morsmål.)
• hvem du er (Du kan gjerne forkorte navne ditt, f.eks. «Andreas R.») og hvilken rolle du eventuelt har i menigheten (f.eks. kateket, menighetsråd)

som epost til andreas.rupprecht@katolsk.no (helst før askeonsdag)

Minneord fra Petter Bruce

Nordlendingen, pedagogen, katolikken og vennen Maria Kirstine Havnnes Giæver, «Røsse» blant slektninger og venner, døde 21. desember 2020. Røsse var nordlending. Hun ble født 8. mai 1927 og vokste opp i Nord-Troms, der Giæver-familien eide og drev handelsstedet Havnnes. Det var en oppvekst i velstand, i et hjem med bøker og musikk.

Men det var også en oppvekst preget av ensomhet – selv om Røsse var yngst av fem søsken var det ikke andre barn på stedet, og hun fikk undervisning hjemme med guvernante helt opp til første året av gymnaset. I 12-årsalderen fikk hun tuberkulose, og måtte tilbringe ett år på sanatorium, langt hjemmefra. Mot slutten av krigen, da Røsse var 17 år, ble Havnnes tvangsevakuert. Familien måtte forlate hjemmet i all hast, men kom seg til Trondheim i god behold. Der fullførte Røsse gymnaset, og tok artium våren 1945. Denne oppveksten i nordnorsk natur, rik på impulser og utfordringer, preget Røsse, og selv om hun bodde i Oslo de siste to tredelene av livet, forble hun nordlending. Hun var levende opptatt av hva som skjedde på hjemstedet, holdt lokalavisa Framtid i Nord i alle år, og besøkte Havnnes så ofte hun hadde mulighet til det.

Les mer her

Spiritus Domini – pavens nye dokument om kvinner og deres tjeneste i kirken

–

en viktig brikke i pave Frans’ langtidsprosjekt for å avskaffe klerikalismen

^{Foto: Reuters/Max Rossi (sakset fra katolsk.no)}

Pave Frans’ nye ‘motu-proprio’ tillater kvinner å bli offisielt betrodd med tjenestene lektor og akolytt (kommunionsutdeler). Dermed bidrar det til å iverksette reformene som Annen Vatikankonsilet (1962-65) har besluttet. Til og med NRK har kort omtalt ‘Spiritus Domini’ i Dagsrevyen, men mange kommentatorer rundt om i verden har ikke oppfattet viktigheten av det lille dokumentet. De fleste mener at her formaliseres noe som allerede er viden praksis i kirken. Andre synes det er noe som er altfor lite og kommer altfor sent for å være et viktig steg hen til kvinnenes ordinasjon i Den katolske kirken.

Les mer her