Vår første lesning i dag er historien om Noas Ark. Det er en flott historie, og hver gang vi ser regnbuen på himmelen får vi en påminnelse om det løftet som Gud gav. Denne syndefloden er hva Paulus ser som et bilde på dåpen. I dåpen vaskes vår synd bort. Og vår dåp blir nærmest et personlig tegn på Guds kjærlighet til oss. Gjennom dåpen utvelger han oss, kaller oss ved navn og forener oss med Seg med et helt spesielt bånd; et bånd som aldri kan ødelegges.
På den tid drev Ånden Jesus ut i ødemarken, hvor han var i førti dager og ble fristet av Satan. Han levde blant de ville dyr; men englene gikk ham til hånde.
Etter at Johannes var kastet i fengsel, kom Jesus til Galilea med evangeliet fra Gud og forkynte: «Tiden er inne, og Guds rike er nær. Vend om, og tro på Evangeliet!»
Jeg har alltid likt å høre disse ordene under utdelingen av askekorset: Vend om, og tro på Evangeliet! For meg ligger det noe hemmelighetsfullt i dem, et løfte, en forventning, et oppbrudd.
Det samme gjelder for setningen før: «Tiden er inne, og Guds rike er nær.» Guds rike, kommet i Jesus Kristus. Også her: noe hemmelighetsfullt, forventning, oppbrudd…
Hva er min rolle i alt dette? Hva er det Jesus vil?
At jeg tror på Ham, Hans glade budskap: Vår Gud er en barmhjertig å nåderik Gud, en som frelser, en som setter fri. Kan det være noe bedre i verden enn å tro på en slik Gud? Kan jeg stole på Jesus at hans ord er sanne? Kan jeg tro på hans Gud? Kan jeg tro…?
Og Jesus ønsker at jeg skal vende om. For meg har det alltid betydd at jeg vender meg bort fra det som er ondt og syndig i mitt liv.
Det var karmelittpresten Reinhard Körner som forklarte ordet ‘metanoia’ (vend om) under en stille retrett og ga det en enda større mening: Vi skal løfte blikket, utvide vår synsvinkel, forandre vår måte å tenke på, inntar et annet ståsted for å se på ting – og personer. Alle – virkelig alle, ikke noe unntak – er vi Guds barn, og vi bor i Guds gode skaperverk.
Virkelig, et glad budskap! «Vend om og tror på Evangeliet!» Noe som ikke er enkelt, men verdt å øve i denne fastetiden.
I kommunene utenfor vil det være mulig å feire gudstjeneste, men det gjelder fortsatt sterke begrensninger. For å begynne fastetiden i fellesskap der det er mulig, vil p. Andreas feire en kort utendørsgudstjeneste og dele ut askekorset på 1. søndag i fastetiden (21.02.)
kl. 13.30 ved Skoklefall kirke (for innbyggere i Nesodden kommune)
kl. 15.00 ved Frogn kirke (for innbyggere i Frogn kommune)
kl. 15.45 ved Nordby kirke (for innbyggere i Ås kommune)
kl. 16.30 ved Ski middelalderkirke (for innbyggere i Nordre Follo kommune)
Vi møtes på parkeringsplassen foran kirken.
Påmelding skjer via billett.katolsk.no. Påmeldingen er åpen til gudstjenesten begynner.
Følg gjeldende smittevernbestemmelsene! Bli hjemme når du er syk! Hold avstand, og bruk munnbind om nødvendig. OBS: Det er kun tillatt å samle folk fra samme kommune! Vi må be folk i Oslo om å være tålmodige og vente til vi kan feire gudstjenester i Oslo igjen.
Dagens meditasjon av Hanneke, søndagsskolekoordinator
Nei, dette er fasten jeg har valgt: å løse urettferdige lenker, sprenge båndene i åket, sette undertrykte fri og bryte hvert åk i stykker, å dele ditt brød med sultne og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus. Du skal se til den nakne og kle ham, du skal ikke snu ryggen til dine egne.
Da skal lyset bryte fram for deg som morgenrøden, brått skal helbredelsen komme. Din rettferd skal gå foran deg og Herrens herlighet følge etter deg. Da skal du kalle, og Herren skal svare, du skal rope, og han skal si: «Her er jeg!» Om du tar bort hvert åk hos deg, ikke peker med fingrene og snakker ondskapsfullt, om du gir av ditt eget til den sultne og selv metter den som lider nød, da skal ditt lys gå opp i mørket, din natt skal bli som høylys dag. (Jesaja 58.6-10)
Når jeg i tidlig 20-årene jobbet i en ungdomsgruppe med tekster for fastetiden, fikk jeg lest denne teksten med åpne ører og hjerte for første gang. Teksten i Jesaja 58.6-10. De fungerer godt som skriftespeil og er samtidig et «grunnlagsdokument» for det kristne budskapet, det Jesus kaller oss til. Og dette i en tekst skrevet lenge før Jesus ble født. Den viser tilbake til vår jødiske arv og fremover til i dag, der vi er.
– Da skal lyset renne for deg i mørket, og natten skal bli som høylys dag.
Vi legger nå ut på vår reise gjennom fastetiden. Reisen begynner med ord fra profeten Joel, som peker ut den veien vi skal gå. Vi hører Guds invitasjon: «Vend om til meg av hele deres hjerte» (Joel 2,12).Fastetiden er en reise der vi vender tilbake til Gud.
Pave Frans, februar 2021.
Foto: aleteia.org Redaktør for «Ukens pave Frans» er Frode Grenmar