Laurentius’ legende, sitert fra katolsk.no:
«Legenden forteller at St. Laurentius kom fra Toledo i Spania og var erkediakon og skattmester hos pave Sixtus II i Roma da en forfølgelse brøt ut under keiser Valerian i år 258. Da pave Sixtus den 6. august ble ført av sted av soldatene, brøt Laurentius ut i gråt fordi han måtte leve og vennen fikk dra til paradis. Men paven beroliget ham og sa at han ville følge etter om tre dager, og befalte ham å utbetale Kirkens skatter til de fattige.
Keiseren ville ha Kirkens skatt, men Laurentius ba om tre dager for å samle Kirkens skatter. De brukte han til å dele ut Kirkens verdier til de fattige, samlet sammen tusener av spedalske, blinde og syke, fattige, enker og foreldreløse og gamle. Han sa til keiseren: “Se her er Kirkens skatt!”
Da ble keiseren så rasende at han bestemte at denne frekke diakonen skulle lide en langsom og smertefull død. Han fikk Laurentius arrestert, lagt på en rist og langsomt stekt over svak varme. Leende sa han til keiseren: “Nå, din stakkar, er den ene siden stekt. Vend på steken!” Og glad for å ha blitt funnet verdig til den evige glede, takket han Gud, ba for Romas omvendelse og døde. Den helliges død styrket de kristne i troen.”
Den hellige Laurentius er en modig mann – og han er svært gavmild. Han gir bort hele kirkens eiendom og sitt eget liv. Han er hvetekornet som dør og bærer derfor rik frukt. Laurentius deler ut kirkens skatter til de fattige. Og så samler han de fattige, syke, enker osv. for å presentere dem for keiser Valerian som de virkelige kirkens skatter. Det kostet ham livet her på jorden fordi keiseren trodde at han ble holdt for narr. Der tok han feil! Laurentius holdt ham ikke for narr. De troende, ja hele menneskeslekten, er Kirkens virkelige skatter!
I denne legenden møter vi også det som kalles ‘dødsforakt’. Laurentius frykter ikke døden, heller tvert om. Da pandemien begynte etterlyste sr. Anne Bente Hadland i sin blogg ‘dødsforakt’. Vi kristne burde ikke ‘gå av skaftet’ når vårt liv er truet. Kanskje klarer vi ikke – som Laurentius eller apostelen Paulus – å ønske oss å kunne forlate denne verden for å kunne være helt hos Gud. Men vi kan kanskje se med en større ro og slett ikke med panikk på døden som før eller siden vil ta oss – over broen til livet hos Gud.
Bilde: Hl. Laurentius, skulptur fra sognekirken i Ybbs, Østerrike, pfarre-ybbs.at. “I kunsten blir Laurentius alltid fremstilt kledt som diakon. Hans attributt er en firkantet rist, hans martyrredskap. Andre attributter er evangeliebok og kors, pengepung eller martyrpalme.” (sitater katolsk.no)