For å gå videre på livets reise må vi gi avkall på «mer», for å leve godt betyr ikke et liv fylt med unyttige ting, men å bli frigjort fra det overflødige, å gå dypt i oss selv for å finne og ta vare på det som virkelig er viktig for Gud.
Pave Frans, desember 2023
Foto: Vatican Media Redaktør for ‘Ukens pave Frans’ er Frode Grenmar
I dag ble det også feiret messe på formiddagen, med Kontaktklubb etterpå. Både p. Ragnar og vår nye eritreiske prest abba Meconnen feiret messen kl. 11, som seg hør og bør i røde messehagler. De signaliserer at vi feirer en martyr i dag. Ja visst, den røde fargen brukes også for den Hellige Ånd i Pinsen.
For dem som ikke rakk messen kl. 11, det blir messe kl. 18 også. Velkommen!
Kontaktklubben tar nå en julepause og starter opp igjen 10. januar.
I dag feires den hellige Lucia av Siracusa. Hun levde på 200-tallet på Sicilia (Syrakus) og led martyrdøden rundt året 300. Det har blitt laget flere legender om henne, men ikke noe er sikkert. Snart etter Lucias martyrdød ble hun erklært helgen.
Navnet Lucia stammer fra det latinske ordet ‘lux’ som betyr lys. Da kristendommen kom til Norden, ble dagen en merkedag på primstaven. Dagen blir feiret spesielt i Sverige. Våre svenske naboer begynte å hylle Lucia i 1893. Den første Lucia-prosesjonen toget gjennom Stockholm i 1927. Derfra spredte denne tradisjonen seg til resten av Norden.
Vi på kontoret fikk i dag hyggelig besøk fra våre gode naboer i Fransiskushjelpen som skred gjennom gangene og sang Luciasangen. De hadde med seg en stor bolle med selvlagede Lussekatter som de delte ut. Deilig! Hjertelig takk for denne flotte overraskelsen!
Det er vår oppgave, den må ikke bagatelliseres! P. Ragnars preken på 2. søndag i advent.
I dag passer det godt med evangeliet om Johannes Døperen fordi vi har voksendåp. Evangelisten Markus begynner sitt evangelium med nettopp Johannes.
Evangelisten lar oss ikke vite noe om Jesu eller Johannes’ barndom og oppvekst. Markus begynner med noen korte setninger om hvem Johannes og Jesus er og hva de gjør.
Begge to er fattige og ydmyke. Og disse kvalitetene er viktige også for oss når vi prøver å bygge opp en god relasjon til Gud. Adventstiden er en viktig og passende tid til dette, men selvsagt ikke utelukkende.
I advent forbereder vi oss ikke bare å feire Jesu fødsel for 2000 år siden, vi forbereder oss til Jesu annet komme. Forberedelsen inkluderer bønn, faste og almisser. Da er fokuset på noe helt annet enn det frenetiske konsumet som råder rundt omkring oss i disse tider.
Den viktigste natten i verdenshistorien blir dannet om til en matorgie med levende lys. Vil vi ha det slik?
Vi bør be mer, håpe mer, gi mer og være mer. Vi er Guds redskaper. Johannes oppfordrer de som lytter til ham: Gjør veien klar!
Det er vår oppgave, og den må ikke bagatelliseres.
Vi selv kan være en røst som roper i ødemarken. Vi må aldri gi opp, også når det er få som vil lytte til oss.
Advent, en tid til forberedelse og omvendelse. I lesningen hører vi en klar tale fra profeten Jesaja. Trøst mitt folk! Rydd vei for Herren! Rop med kraftig røst, du Sions gledesbud! Vær ikke redd!
Det begynner her, med deg og meg. La oss være villige til å leve i Guds kjærlighet. Måtte den alltid være kilden til alt i våre liv.