Søndagsblad for 10. og 17. desember 2023
OBS! Messe på Holmlia søndag 10. desember kl. 12.00
sondagsblad-231210-231217Månedlig Arkiv: desember 2023
Ukens pave Frans
Adventstiden
Her er et godt program for adventstiden: Å møte Jesus, som kommer i hver eneste bror og søster som trenger oss, og dele med dem det vi kan; å lytte, vår tid og konkret hjelp.
Pave Frans, desember 2023
Foto: CNS photo/Vatican Media
Redaktør for ‘Ukens pave Frans’ er Frode Grenmar
Adventstiden har kommet – med fokus på glede, håp og forventninger
Gud er helt annerledes! P. Ragnars preken på første søndag i advent – og litt mer
Da har vi kommet til første søndag i advent. Vi retter våre blikk på det som skal komme. De siste ukene handlet tekstene i liturgien mye om dom og dommedagen. Nå skifter vi fokus til glede, håp og forventninger. Vi venter på Jesu komme – denne gang som barn i krybben og i dag som den oppstandne Kristus som ønsker å bo i våre hjerter.
Hva tror du er selve grunnlaget for det som skal skje? Jo, det er Guds kjærlighet. Gud elsker hver av oss uten unntak. Uten unntak!
Hvorfor er det for oss ofte så vanskelig å akseptere at vi er elsket uten krav, uten betingelser? Vi kan knapt tro på at det forholder seg slik.
Det skyldes nok at vi tror vi må gjøre oss fortjent til at noen sier ja til oss, at noen mener det godt med oss, at noen elsker oss. Vi blir belønnet når vi er greie og gjør som vi blir fortalt. Slik har vi blitt opplært til, det er vår menneskelig erfaring med vår omverden.
Men det er helt annerledes med Gud. Vi må ikke fortjene Guds kjærlighet. Den er der for oss, alltid.
Vi kan heller ikke gjøre oss fortjent til Guds kjærlighet. Fordi vi alle er syndere. Jesus har kommet for å helbrede og sette oss fri. Det er ikke en belønning, men medisin for vår sjel.
Det samme må da også gjelde for sakramentene, eller?
Sakramentene er ikke en belønning for god oppførsel…
… men medisin for alt som er såret i meg.
I skrivende stund, 5. desember, hører vi i dagens evangeliet Jesu jubelrop: “Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult disse ting for de kloke og forstandige, mens du åpenbarte dem for de små.”
En tysk benediktinerpater skriver i dag* i en liten refleksjon over denne setningen: Jesus brukte bilder og et språk som kunne forstås av alle. Teologi i dag kan virke meget komplisert og kan bidra mer til å lukke døren til Gud enn å åpne den.
Gjør døren høy, gjør porten vid, synger vi i advent. Jesus har bebreidet fariseerne for å gjøre nettopp ikke dette, døren høy og porten vid. De holdt ofte på med å stenge tilgangen til Gud.
Når jeg, skriver benediktinerpateren, snakker med mennesker om et felles nattverd, så får jeg høre: ‘Men det er jo den samme Gud vi tror på. Og vi alle tror på at Jesus er tilstede i måltidet. Og vi har en stor lengsel etter å delta alle sammen i nattverden. Hvorfor skulle vi da ikke gjøre det?’
Og så gjør disse mennesker det. Det er de ulærde, enkle menneskene som Jesus priser salig. Det er de som Gud åpenbarer seg for.
Tro er ikke en komplisert sak – fordi Gud er enkel. Han leder oss mennesker og viser i våre enkle, enfoldige hjerter hva som er det riktige. Det er de ulærde og enkle som lar sin tro bli helt konkret, her og nå, i de daglige og kjærlige handlingene.
Vår sogneprest avsluttet sin preken på søndag med å sitere fra Paulus brev til korinterne: ‘Kjærlighet tåler alt, den tar aldri slutt.’ Hvis vi har kjærlighet i minne, sa p. Ragnar, så må frykt vike for håp. Vi er aldri alene, vi er ett fellesskap, én familie.
La Gud holde deg trofast. Vi klarer det ikke av egen kraft. La vi Gud slippe til, stole på ham, så vil han forvandle oss. La oss be om styrke, om mot til å være håpets redskaper. Da er vi forberedt til Jesu komme.
* i heftet Te Deum fra benediktinerklosteret Maria Laach, Tyskland
