Skjærtorsdag i St. Hallvard
Se bildene fra denne dagen her
Vanligvis står presten fritt hva han ønsker å preke over. Ikke på Skjærtorsdag. Da får alle prester i verden en klar instruks hva som skal prekes. To ting: Prekenen skal handle om den siste nattverden som Jesus feiret med sine disipler – og nestekjærlighet. Det er de to store emner på Skjærtorsdag.
Begge to handler om kjærlighetsbudet. Brød og vin blir forvandlet til Jesu legeme og blod, virkelig, ekte og virksomt. Denne forvandlingen feirer vi i hver eneste eukaristifeiring. Det er ikke magi, ikke teater, men mysterium og, ja, mirakel. Det gir sjelen mye mer næring enn vi kan ane. Var det teater, så var brødet kun en kjeks og vinen kun vin.
Denne kvelden skal vi også ha fotvasking som del av liturgien. Evangelisten Johannes er den eneste av evangelistene som beretter om denne kjærlighetshandlingen. Opprinnelig var det kun paven som vasket føttene til 12 subdiakoner – og etter messen til 13 fattige menn. I klostrene var det abbeder og abbedisser som vasket føttene til sine medbrødre og -søstre. Tenk: En abbedisse kledde av seg sine høytidelige gevanter, la vekk mitra og bispestav og vasket søstrenes føtter! Ikke dette er teater heller. Det sier noe om måten hvordan er vi fellesskap på, hvordan vi er kirke.
Da Jesus gjorde det denne gang i nattverdsalen, var det nærmest revolusjonært. Jesus, som ble hyllet som en konge på Palmesøndag, da han inntoget i Jerusalem, ble slave, den minste av alle! Hvordan kunne han gjøre sånt. Det var utrolig vanskelig å forstå for disiplene.
Gjennom denne handlingen forteller Jesus oss om ydmykhet, om kjærlighet, om å gi oss selv. Han ber oss om å gjøre som han. For meg som sogneprest er det veldig viktig at jeg en gang i året kan vaske føttene til noen representanter i menigheten, jeg ville gjerne vaske alles føtter, men dette tar altfor lang tid. Når jeg vasker deres føtter, minner meg det om at jeg er menighetens tjener. Et sterkt tegn som sier meget om vårt fellesskap og min rolle. Hva slags fellesskap? Et fellesskap av respekt, kjærlighet, barmhjertighet, et fellesskap der alle har sin plass, som ikke er ekskluderende.
La oss be om stor ydmykhet, at vi kan bringe fred og forsoning. Be for meg, be for abba Meconnen, for vår diakon Mathias. La oss be om at vi lytter til hjerteslagene på dem vi har rundt oss.
