Saulus var besatt av tanken på å få utryddet Herrens disipler. Han gikk til ypperstepresten og utbad seg en skrivelse til synagogen i Damaskus, så han kunne arrestere alle som fulgte Veien, menn som kvinner, og bringe dem i lenker tilbake til Jerusalem. Han var underveis og nærmet seg Damaskus, da plutselig et lys fra himmelen strålte opp om ham. Han falt til jorden, og i det samme hørte han en stemme som sa: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?» Saul spurte: «Hvem er du, Herre?» Og den annen svarte: «Jeg er Jesus, han som du forfølger. Reis deg nå og gå inn i byen, der skal du få vite hva du skal gjøre.» Folkene i reisefølget var blitt stående målløse; de hørte nok stemmen, men så ingen. Saulus reiste seg opp fra marken, men da han åpnet øynene, var han ute av stand til å se, og de måtte leie ham ved hånden inn i Damaskus. Her ble han i tre dager, stadig uten å kunne se, og i hele denne tiden smakte han verken vått eller tørt.
I Damaskus var der en disippel ved navn Ananias, og ham kalte Herren på i et syn: «Ananias!» Og han svarte: «Ja, Herre!» Da sa Herren til ham: «Gå bort i den gaten som kalles ‘Den rette’, og spør i Judas’ hus efter en mann ved navn Saulus fra Tarsos. For han ber – og han har sett for seg en viss Ananias som kommer og legger hendene på ham, så han får synet igjen.» Ananias svarte: «Herre, det er mange som har fortalt meg om denne mannen og alt det onde han har gjort mot dine hellige i Jerusalem. Og nå er han her med fullmakt fra ypperstepresten til å arrestere hver og en som ber i ditt navn.» Da sa Herren til ham: «Gå bare, for denne mann har jeg utsett meg til redskap; han skal bære mitt navn frem for hedningene, ja, for konger, og også for Israels barn. Og selv vil jeg vise ham alt hva han får å lide for mitt navns skyld.»
Da begav Ananias seg avsted; han trådte inn til Saulus, la sine hender på ham og sa: «Saul, bror, jeg kommer som Herrens utsending! Jesus, han som viste seg for deg på veien hit, han har nå sendt meg for å gi deg synet igjen og la deg motta den hellige Ånds fylde.» I samme øyeblikk var det som skjell falt fra Saulus’ øyne, og han fikk sitt syn igjen. Straks derpå ble han døpt. Så tok han næring til seg og kom til krefter igjen. Han tilbragte så noen dager sammen med brødrene i Damaskus, og begynte straks å forkynne i synagogene at Jesus var Guds sønn.
Bilde: Hermonfjellet nær Damaskus (HHM)