Author Archive: Helga

Kontaktklubb på tur onsdag 2. april 2025

Denne gang: Til St. Birgitta menighet i Fredrikstad og Strömstad, Sverige

Program (noe avvik iht tider kan forekomme):

Kl. 8.45 Fremmøte ved taxi-lommen ved Tøyen Senter
(Økernveien overfor inngangen til t-banen) for dem som kommer med t-banen.

Kl. 9.00 Avreise til Fredrikstad

Ca. kl. 10.15: Ankomst St. Birgitta, Fredrikstad. Adresse: St. Josephs gate 17, 1606 Fredrikstad

Ca. kl. 10.30 Messe med p. Andreas og evt. p. Jagath OMI (Fredrikstad)

Ca. kl. 11.30 Avreise fra Fredrikstad

Ca. kl. 12.15 Ankomst Strömstad

Ca. kl. 12.30-13.30 Lunsj på Restaurang Orient, Ångbåtskajen 8, 452 30 Strömstad. Vi har bestilt bord i denne restauranten nede ved havna i Strömstad. Hvis det er nok tid, kan man rusle rundt Laholmen eller havna. De som har lyst til å bevege litt på seg, kan også komme seg til kjøpecentrum til fots.

Ca. kl. 13.45 Avreise fra Strömstad Center til Strömstad Köpcentrum Oslovägen 56, 452 35 Strömstad. Mulighet til å handle på Systembolaget/Eurocash/Maximat (kjøretur på ca 5 min, Lilla Oslovägen foran Strömstad Shoppingcenter, én plass til bussparkering der).

Kl. 15.15 Avreise fra Strömstad Köpcentrum tilbake til Oslo, St. Hallvard

Ca. kl. 17.00 Ankomst St. Hallvard/Økernveien ved t-banen

Påmelding og betaling: kr 350 for Kontaktklubbens og menighetens medlemmer, ellers kr. 450. Plassen er sikret når du har betalt. Vipps til Helga, telefon 400 39 508.

Glem ikke pater Ronald

av Per Axel Cunen

Vi ber til Gud.

Vi ber St. Maria gå i forbønn for oss.

Vi ber en helgen gå i forbønn for oss.

Alle avdøde, som vi tror er i Himmelen, er helgener.

Mange av oss i St. Hallvard menighet tror at også vår kjære pater Ronald er i himmelen.

Kanskje han også låner oss et øre slik at noe godt kan skje.

Undre skjer jo hele tiden, men når de først er skjedd, så tar vi dem kanskje for gitt, og vi glemmer å takke Gud.

Neste gang noe fint inntreffer, tenk etter om også vår pater spiller på lag.

Kanskje et under skjedde. Ta vare på minnet.

Kanskje kan vi oppleve at pater Ronald blir saligkåret.

«Kjærlighet til fienden gjør deg mer lik Gud!»

Bønn virker først hos oss! Tanker fra p. Ragnars preken på søndag

Det vi hører i dag i evangelieteksten er det mest kontroversielle vi kan møte der. Det blir utrolig utfordrende for oss: Elsk deres fiender, gjør vel mot dem som hater dere, velsign dem som forbanner dere, be for dem som behandler dere ille. Når en slår deg på kinnet, så vend det andre til; om en tar fra deg din kappe, la ham få kjortelen med.

Dette stritter imot all vår menneskelige fornuft. Visstnok, her møter vi et ideal, det kalles på gresk agape og betyr en selvoppofrende kjærlighet. Altså ikke øye for øye, tann for tann. (Men også det siste var en utfordring på den tid det ble formulert i Annen Mosebok. Det skulle forhindre en voldsspiral.)

Som vanlig går Jesus enda lengre, mye lengre. Her er det snakk om en dypere kjærlighet. Agape er et kall, et kall til ‘å bli mer’, et kall til å vokse, til å utvikle seg.

Pave Benedikt sa det slik: «Kjærlighet til fienden gjør deg mer lik Gud!»

Vi kan møte Gud i hvert menneske vi møter, i dem vi liker og i dem vi ikke liker.

Jesus gikk til det ytterste. Hans kjærlighet gjorde det mulig for ham å gi sitt eget liv. Vi har andre eksempler på denne kjærligheten fra nyere tid: p. Maximilian Kolbe ba for sine fangevoktere og han ga sitt liv som pant for en familiefar. Pave Johannes Paul II tilga mannen som prøvde å drepe ham.

Når du velger å be for din fiende, å velsigne dem som hater og forbanner deg, da åpner du deg og ditt hjerte for den hellige Ånds kraft.

Ditt hjerte blir kanskje forvandlet først. Bønn virker først hos oss. Våre hjerter blir omvendt, våre holdninger forandres, vi blir åpnet for en større kjærlighet til Gud, hverandre og skaperverket.

Skaperverket er tuftet på denne Guds kjærlighet. Gud ønsker det beste for sine barn. Vi må be om å få oppleve denne kjærligheten. Da lærer vi å elske dem som vil oss noe ondt.

Legg ut på dypet, her og nå!

Det trengs lydighet, våkenhet, åpenhet, aksept og – kjærlighet. Tanker fra p. Ragnars preken siste søndag

Jesus er blant folkemengden ved Gennesaret-sjøen. Han går i båt for å undervise. Akustikken er bra på vannet, Jesus kan sitte i båten og alle kan se og høre ham.

Det er litt annerledes for eieren av båten. Jesus ber en sliten Peter, som denne gang ennå ble kalt Simon og som har fisket hele natten og nå skyller garnene, å legge litt ut fra land. Peter er lydig, men kanskje ikke så veldig glad for oppdraget.

Etter å være ferdig med undervisningen sier Jesus noen skjellsettende ord: «Legg ut på dypet.» Hadde Peter vært som meg, sognepresten i St. Hallvard, så ville det blitt umiddelbar protest. «Nei, vet du hva, jeg må sove, har jobbet hele natten, nå må det være nok!»

Peter er sliten, men han gir etter. Guds pedagogikk er å velge våre svake øyeblikk. Dette finner vi igjen hos mange nøkkelpersoner for Guds frelsesplan.

Hva sier disse nøkkelpersonene? «Jeg er ikke verdig, jeg er for ung, jeg er for gammel, jeg er for sliten, jeg vil ikke.» Et glimrende eksempel er Augustinus som sier til Gud: «Gjør meg hellig, men ikke akkurat nå.»

Gud bruker språk som vi forstår, Gud satser på vår levende tro. Gud prøver å samtale fra et hjerte til et annet hjerte.

Peter legger ut på dypet, kaster noten og den blir fylt av så mange fisker at han trenger hjelp fra de andre fiskerne. Peter sier da til Jesus: «Gå vekk fra meg, Herre, synder som jeg er!» Men det blir annerledes. Jesus som person er så overbevisende og tiltrekkende at ikke bare Peter, men også Sebedeus-sønnene Jakob og Johannes forlater alt og følger ham.

Husker dere ordene fra siste søndag, fra første brev til korinterne? Hvis jeg ikke har kjærlighet, da er jeg intet. Hvordan altså kan jeg legge ut på dypet, her og nå? Jo, det handler om våre relasjoner, våre møter med mennesker der de er. Det handler om vår kjærlighet til dem.

Vi kan gjøre små ting med stor kjærlighet.  Som Mor Teresa sa: Det handler om lydighet, våkenhet, åpenhet, aksept og – kjærlighet.

På bildet skimtes i bakgrunnen det totalrenoverte orgelet som ble innviet denne dagen. Orgelbyggere var i messen, det ble en minikonsert mellom messene kl. 9.30 og 11.00 og orgelbyggerne bidro med å spille på horn. Kirken fyltes med mye fin lyd, til glede for alle troende nå og i fremtiden.

Pave Frans til oss pilegrimer fra Norden: Fortsett i deres levende menigheter med å integrere alle!

Audiens hos paven og messe i Peterskirken. Vår siste dag i Roma bød igjen på skikkelige høydepunkter

Igjen måtte vi stå opp veldig tidlig på vår siste dag i Roma. Men det lønnet seg. Da vi kom til Vatikanet, møtte vi kardinal Anders Arborelius foran audienshallen. Kardinalen er en folkelig og ydmyk mann som tar seg tid til alle. Han stilte villig opp, da vi ba om et bilde sammen med ham (se linken nederst).

Inne i audienshallen måtte vi vente lenge. Men det gjorde ikke noe. Det var flott å sitte her, se på det digre rommet og snakke med noen av pilgrimene. En av oss, Nera, hadde blitt utvalgt til å sitte helt foran og se paven fra nært hold. Det var kommunikasjonssjef fra OKB, Hans Rossiné, som hadde gitt oss en av billettene til disse særskilte setene. Vi skulle finne en person som trengte litt oppmuntring. Ja vel, valget var faktisk ikke vanskelig.

Etter mer enn to timers ventetid skjedde det noe. Sveitsergarden stilte seg opp ved alle dører. Spenningen steg. Så kom endelig pave Frans. Han satt i rullestol og ble trillet frem. Men han virket allikevel opplagt og i god form. Hans budskap til oss alle i hele Norden var tydelig: «Fortsett med deres åndelige pilgrimsferd, bli mer og mer sanne disipler! Jeg vil gjerne oppfordre deres levende menigheter å jobbe sammen med andre kristne trossamfunn. Hele den menneskelige familien trenger et samlet kristent vitnesbyrd om forsoningen, helbredelsen og fred som kun kan komme fra vår Gud.

Ikke nok med bare tverrkirkelig samarbeid, paven utvidet det hele enda mer: «I deres flerkulturelle sammenhenger er dere kalt til dialog og samarbeid også med andre religioner. Mange migranter er tilhengere av disse religionene, og dere har klart å integrere dem så godt i deres land. Ja, jeg har sett det med egne øyne da jeg var på besøk i Sverige i 2016.» (En kort tid etter det besøket ble for øvrig biskop Arborelius utnevnt som kardinal.)

Til slutt ba paven oss alle – som han pleier å gjøre ved enhver anledning – om å be for ham. Det gjorde og gjør vi så gjerne! Takk for gode ord, kjære pave Frans!

Om ettermiddagen feiret vi enda en stor messe med alle pilegrimene fra Norden i Peterskirken. For en festlig og gripende messe, for en fin avslutning på fire fantastiske dager!

Se flere bilder fra hele dagen her.