Author Archive: Helga

Kom, Herre Jesus! Meningen med adventstiden, tanker fra diakon Mathias’ preken siste søndag.

Men det som advent betyr er: Ankomst. Vi bør forberede oss på Jesu ankomster. Ja, du leser riktig, ankomster i flertall. Det er nemlig ikke bare Jesu ankomst her på jorden denne gangen for 2000 år siden. Vi bør forberede oss til Jesu ankomst i dag og på ‘den siste dagen’, den dag vi dør og går over til et nytt liv hos Gud.

La oss se på dagens tekster. I første lesningen møter vi profeten Jeremia. Han blir deportert fra sitt hjemland, sammen med sitt folk som må deretter leve i eksil. Jeremia klamrer seg til håp. Han snakker om den rettferdige spiren som skal komme: «I de dager, når den tid kommer, lar jeg en rettferdig spire vokse frem for Davids ætt. Han skal gjøre rett og rettferd i landet. I de dager skal Juda bli frelst og Jerusalem bo trygt.»

Dette minner oss om Jesaia: «En kvist skal skyte opp fra Isais stubbe.» Når et tre hugges ned, står stubben igjen. En skadet stubbe kan fremme nytt liv, dette kan vi se når vi rusler gjennom skogen. Jesaia vet: Kongens konge skal komme. Gud er trofast og holder løftene sine!

Evangeliet beskriver først endetiden: «Det skal komme jærtegn i sol, i måne og i stjerner, og på jorden skal folkene leve i angst og urolig lytte til havets og brenningens torden; og mennesker skal forgå av redsel og gru for verdens skjebne.» Skremmende ord!

Men også her er det håp: «Men når alt dette begynner å skje, da rett ryggen og løft hodet, for da er befrielsen nær! Men vær på vakt, så dere ikke lar dere sløve av utsvevelser og svir, eller av livets bekymringer.»

Utsvevelser, med det menes uhemmet fråtsing, noe som skjer ikke så sjeldent særlig på denne tiden av året og særlig julekvelden. Da mister vi kontrollen. Og det andre er: Ikke vær engstelige, ikke gi etter for livets bekymringer. Våk og be! Knytt dere sterkere til Kristus!

Tenk om Jesus kom tilbake på juledag, 25. desember. Hvordan ville vi da bruke adventstiden?

For å være ærlig, vi er dessverre ikke lenger i Roma. Vi kom hjem helskinnet og glad allerede på tirsdag kveld. Nå er det på tide å fortelle dere om de siste to dagene i fantastiske Roma.

Da må vi også nevne Elisabethsøstrene som hadde åpnet sitt gjestehus for oss. Nei, dette er ikke særlig spesielt, alle som er så heldige å bestille når det er en plass å få, kan bo her i klosteret. Men vi var en stor gruppe og fikk drahjelp av Elisabethsøstrenes provinsial i Norge, sr. Katharina. Tusen hjertelig takk!

Søndag kveld kunne vi invitere til felles middag. Budsjettet så ut som om dette var mulig. Derfor dro vi til Alfredo, en restaurant som sr. Irene i resepsjonen hadde anbefalt. Men før det fikk vi med oss en konsert i den flotte, lille basilikaen Santa Prassede, rett rundt hjørnet fra vårt bosted. Den kirken hadde vi besøkt allerede på første dag. Mosaikkene er særdeles flotte og å høre på kormusikk i disse spesielle omgivelser ga stort inntrykk. (Klikk på bildene for å se dem i full størrelse.)

Maten smakte særdeles bra etterpå. Folk koste seg, vil jeg påstå. Tilfreds gikk vi til sengs og våknet til vår siste hele dag i den evige byen.

Da var det virkelig på tide å besøke Peterskirken. Her var det kø og det tok litt tid for å komme gjennom sikkerhetskontrollen. Men det lønnet seg å vente.

Mandag ettermiddag var det fritt frem for ting som pilgrimene ennå ville gjøre i Roma. Siden dagen var regntung, valgte de fleste å ikke være så mye utendørs. Da passet det bra med shopping eller hvile. Så kom den siste morgenen med messe sammen med søstrene kl. 6.30 for morgenfuglene (omtrent halvparten av gruppen), god frokost og avskjed. Tusen takk for en fantastisk tur!

En fantastisk helg på Kristi Kongefest i Roma

Kjære alle! Her kommer de bildene fra lørdag og søndag. Det som sitter særlig igjen fra denne helgen, er den inderlige messen i ‘Venerabile Collgio Inglese’, stedet der de norske prestestudentene studerer. Disse var imidlertid ikke der, heller ikke de engelske prestestudentene.

Vi ble tatt hjertelig imot av en høy, mager litt skallede kirketjener som viste seg å være presten og den eneste fra kollegiet som var tilstede. Men det strømmet til en gruppe med unge pilegrimer fra England slik at kirken ble fullsatt.

Presten unnskyldte seg at det nå var en veldig enkel og stille messe – med mindre vi hadde lyst til å synge noe. Men da hadde vi plassert oss spredt i kirken og ikke som kor. For sent. Og de unge sang heller ikke. Men det ble en veldig fin messe – og prekenen ga stort inntrykk.

I evangeliet hørte vi – som dere – om Jesus foran Pilatus, og Jesus sier: Mitt Rike er ikke fra denne verden. «Så sant, sa presten, «dette Riket kommer fra Gud og ikke fra denne verden. Men det er i høyeste grad ment FOR denne verden!»

Deretter ruslet vi til Petersplassen for å se paven og høre hans Angelusbønn. Også her strømmet folk til – i enda større flokk. Paven er og forbli en attraksjon. Deretter klatret vi opp Gianicolo for å nyte den fantastiske utsikten over store deler av Roma samt fjellene i bakgrunnen.

Veien nedover førte oss til den eldgamle, flotte kirken San Maria i Trastevere. Den var fylt til randen, for å si det slik. En biskop kom togende ut og inne rang det av hundrevis av stemmer: St. Egidio fellesskapet hadde nettopp feiret Kristi Kongefest. Det hadde neppe vært plass til oss, hadde vi kommet tidligere og ønsket å delta i denne messen.

Se her bildene fra de to dagene:

Her kommer glimt fra dag 2 og 3 i Roma. Forklaringen følger under.

Første bilde: I går besøkte vi stedet der den hellige Paul ble halshugget, klosteret Tre Fontane. Det er et fredelig sted, passet på av trappistmunker og søstre.

Bilde 2 og 3: Deretter bar det til Sankt Paul utenfor Murene. Denne flotte basilikaen hadde vi nesten helt for oss. Paven Frans vignett er fremhevet med spotlight. Det ser ut som om det kun er plass til fire paver til påe frisen som viser bildene til alle paver gjennom historien. Men de finner nok mer plass i kirken etter hvert…

Bilde 4: Kveldsturen førte oss forbi Pantheon og S. Ignazio til Piazza Navona. Her skilte vi lag. Alle rakk heldigvis å komme seg hjem -etter å ha besøkt den ene eller andre trattoria for å få seg en fin middag – før det kom en regnskyll av det sjeldne.

Bilde 5: Her står vi foran det eldgamle dåpskapellet av S. Giovanni i Laterano. Gruppen virker ikke bare liten, den er det. Halvparten hadde ikke rukket å komme seg ut av bussen og ble ført en holdeplass videre. San Giovanni er vår moderkirke og pave Frans bispesete (bilde 6). Den er praktfull. Også her var det overkommelig med folk og ganske stille slik at vi kunne rusle, se og be.

Bilde 7: Takket være Geir kom vi inn i søstrenes private kapell rett ved kirken S. Quattro Coronati. Geir fortalte oss en morsom historie om freskene som skulle stadfeste at pavens makt var stereke enn keiserens. Ja, ja, dette har dessverre ikke forandret seg. Hvem er den største/mektigste/rikeste/peneste… på jorden? Kunne vi ikke kvitte oss med slike ambisjoner og tankespill og isteden bryr oss om det som virkelig er viktig? Jesus har prøvd å lære oss dette.

Bilde 8: Været forandret seg fra regntung til full sol og varme. Deilig! Her rusler vi forbi Domus Aurea på høyden rett ved Colosseum. Det er vanskelig å tenke seg at dere hjemme er utsatt for snø og kulde. Hold ut, det kommer bedre tider!

Kjære alle, vi har kommet helskinnet til Roma. Det var kanskje ikke så selvsagt siden vi hadde turbulenser i luften da vi fløy via Zürich til Roma. Så snart flyets hjulene hadde berørt italiensk grunn, måtte pilotene gi gass for å lette igjen. Vi kunne ikke lande og måtte holde oss i lufta 20 minutter til før et annet forsøk på å lande kunne gjennomføres. Heldigvis lyktes pilotene da. Vi var ganske glade, kan dere tro.

Vi tok drosje inn til vårt bosted hos Elisabethsøstrene, rett ved basilikaen Santa Maria Maggiore. Det sies at pave Frans ønsker å bli begravet nettopp her. Åpenbart elsker han den minste av de fire store pavelige basilikaene i Roma. De tilhører alle til Vatikanetstaten som dere kanskje vet.

I går utforsket vi vårt nærområde med både Maria Maggiore, S. Prassede og S. Pudensiana. Disse tre kirker er ganske ulike, men alle er flotte. Messen feiret vi med søstrene grytidlig om morgenen, kl. 6.30. Ikke alle møtte opp – for å være helt ærlig.

Om ettermiddagen besøkte vi Jesuittenes hovedkvarter med den berømte kirken Il Gesu. Vi var i den hellige Ignatius’ private rom og så stedet der han døde. For dem av oss som er knyttet til St. Josephsøstrene, som lever den ignatianske spiritualiteten, var dette en spesielt dyp opplevelse.

Vi tok en titt på Kapitolhøyden med kirken S. Maria Aracoeli, trapp opp, trapp ned, før vi sank på stolene i en liten bar som vår leder Geir hadde utvalgt. Det ble felles middag etterpå på Campo de Fiori, tre retters med alt som hjerte og ganen kunne ønske. Selvsagt fulgte også det ene eller andre glass vin med.

I dag står det en annen basilika på programmet, S. Paul utenfor murene. Og klosteret Tre Fontane, stedet der den hellige Paulus ble drept.

Vi ønsker dere alle i Norge velsignede dager. Hilsen fra en glad og fornøyd pilegrimsgruppe