Autor Arkiv: Helga

Ukens pave Frans

Uskyldens stemme

At barn er til stede, er et tegn som går rett til alle voksnes hjerter. Det er uskyldens stemme som stiller spørsmål og får oss til å tenke, som tvinger oss til å spørre oss selv: Hva gjør vi med vår verden, planeten vår, samfunnet vårt? Hvilken fremtid forbereder vi for deg?

Pave Frans, november 2023

Foto: Gregorio Borgia / AP file

Redaktør for Ukens Pave Frans er Frode Grenmar

En kirke som er “synodal, misjonær og går framover” trenger en teologi som også “går framover”.

Pave Frans’ nye relasjonsteologi kaller til en “Modig kulturrevolusjon og forpliktelse til tverrfaglig dialog i teologien”

Pave Frans har kastet katolsk teologi inn i et åpent rom der den ikke lenger kan bestemme sin egen posisjon utelukkende ut fra kildene Skriften og Tradisjonen. Teologien skal basere seg på et interdisiplinært nettverk av relasjoner og erfaringer, også med ikke-troende.

Det som trengs er «en fundamentalt kontekstuell teologi», skriver paven, «i stand til å lese og tolke evangeliet under de forhold som menn og kvinner lever under daglig, i forskjellige geografiske, sosiale og kulturelle miljøer».

For en uke siden, på 1. november 2023, utstedte pave Frans et «Motu Proprio» (pavelig dekret) med tittelen Ad theologiam promovendam (Om å fremme teologien) som skisserer hvordan teologi i dag «kalles til et vendepunkt, til et paradigmeskifte, til en modig kulturell revolusjon og forpliktelse til dialog.»

«Å fremme teologi i fremtiden kan ikke begrenses til abstrakt gjengivelse av formler og skjemaer fra fortiden,» sier Francis i det nye dokumentet, som foreløpig kun eksisterer på italiensk.

Det følgende gir en kort utforskning av disse trekkene for å hjelpe til med å belyse og verdsette pavens oppfordring til en mer åpen og fremtidsrettet teologi i dag.

Teologiens nye relasjonelle grunnlag: – dialog!

Les videre her

Teksten er basert på artikler fra Christopher Longhurst (CathNews New Zealand) og Tiziana Campisi (Vatican News).

Bilde: Vatican News

Sykesalving i 11-messen med fem prester

Det handler ikke bare om å ta bort våre plager, men også om å gi oss hvile (p. Henry i sin preken)

I dag fikk de som møtte opp i 11-messen et, sjeldent syn. Alle fem prestene i St. Hallvard var samlet rundt alteret. Grunnen for dette: Kontaktklubben og andre som kommer til 11-messen på onsdager fikk anledning til å ta imot sykesalvingen Og det var mange som tok i mot sakramentet i slutten av messen.

P. Andreas var hovedcelebrant og p. Henry hadde prekenen som vi gjengir nedenfor. P. Hubert leste evangeliet. P. Ragnar var med på å dele ut sykekommunion og vår nye eritreiske prest, abba Mekkonen, prøvde å følge med på en av sine første messer på norsk. Da kom det godt med at han fra før kunne svensk. P. Mekkonen snakker visstnok også engelsk, italiensk og selvsagt eritreisk – og kanskje enda flere språk.

I sin preken forklarte p. Henry sykesalvingen. Han sa: Sykesalvingen er ikke et sakrament bare for dem som er døende eller står i livsfare på grunn av sykdom eller alderdom. Ikke bare disse er skikket til å motta dette sakramentet.

Ofte ble sakramentet begrenset til slikt bruk og ble derfor tidligere kalt ‘Siste Olje’. Først på begynnelsen av 1970-tallet ble det offisielle navnet endret til Sykesalving for å gjenspeile Kirkens første lære om at sakramentet skal gis til dem som er “alvorlig syke”. Dette inkluderer også mentale lidelser. Kirken reserverer ikke sykesalvingen kun for mennesker som er fysisk syke; det er for alle som lider i sinn, kropp eller ånd.

I Matteus 11:28 sier Jesus: «Kom til meg alle dere som sliter og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.» Så, i dag handler det ikke bare om å ta bort plagene, men om å gi oss hvile. Vi har kommet hit i dag med ulike plager og lidelser: fysiske sykdommer som kreft, depresjon, diabetes, hjertesykdom, og nevrologiske sykdommer som ensomhet, frykt, sinne og mange andre problemer.

Jesus ber oss i dagens evangelium å fornekte alle våre eiendeler. Noen ganger kan disse eiendelene være våre problemer og uforsonlige hjerter. Så la oss ikke tenke for mye, men overgi hele vårt hjerte til Jesus. Og stole på hans helbredende nåde.

Ny adventstur i Kontaktklubben til Kongsvinger og Charlottenberg (Sverige) 6. desember

Det blir ny tur for Kontaktklubben i St. Hallvard. Det er begrenset plass til andre i menigheten og naboer.

Egenandel: NOK 300 for Kontaktklubbens eller St. Hallvards medlemmer.

(Katolikker utenfor Kontaktklubben eller menigheten: kr. 400. Ikke-katolikker: kr. 500.)

Program:

Kl. 8.50  Fremmøte ved Tøyen t-bane stasjon, Tøyen torg/Økernveien/Hagegata (drosjelommen) nær St. Hallvard

Ca. kl. 10.45 Messe med p. Waldemar Bozak og St. Hallvards prester

Ca. kl. 12.30 Ankomst Charlottenberg Shoppingcenter

Ca. kl. 12.45-13.45 Lunsj på Hotell Charlottenberg. Vi har bestilt bord til alle her.
Hotellet ligger rett ved Charlottenbergs Shoppingcenter. Det blir tid til handletur etter lunsjen.

Kl. 16.00 Avreise fra Charlottenberg

Ca. kl. 17.45 Ankomst Tøyen t-bane-stasjon, Økernveien/Hagegata

PÅMELDING OG BETALING:
1. Meld deg på, gjerne per epost, se adressene nedenfor.

2. Vent på svar om du har fått plass. Medlemmer i Kontaktklubben og menigheten har forrang.
3. Har du fått plass, vennligst betal via vipps til Helga (telefon 40039508) eller kontant til Helga. Plassen din er sikret når du har betalt.
Kontakt: Helga Haass-Männle, telefon: 40039508, email:
helga.mannle@katolsk.no

Eller ta kontakt med menighetskontoret: oslo-st.hallvard@katolsk.no

Bilde: Utflukt til Kongsvinger og Charlottenberg 12/22

Hellige mennesker lever iblant oss – Allehelgensdag 2023

Det var en ung journalist som konstaterte: Du må ikke alltid bla i gamle bøker for å la deg inspirere av livet til hellige mennesker. Av og til lever de direkte foran dine øyne, og du aner det ikke.

Sant nok, det finnes hellige mennesker iblant oss. Evangelisten Johannes har allerede beskrevet dem i sitt første brev som vi hører i dag som annen lesning:

Se hvilken kjærlighet Faderen har vist oss: Vi får kalles Guds barn – ja, vi er det! …

Mine kjære! Allerede nå er vi Guds barn, men hva vi skal bli, er ennå ikke åpenbart. Vi bare vet at den dag det blir åpenbart, skal vi bli ham lik, for da skal vi se ham som han er.

Og enhver som har et slikt håp til ham, renser seg selv – likesom han selv er ren.

Den siste setningen sier noe om det å være hellig. Vi trenger kun å håpe på Gud. Vi kan håpe på at vi skal se Gud som Gud er. Hvis vi ennå ikke ha et slikt håp, en slik tro, så kan vi alltid be Gud om å gi oss den. Tro og håp er en gave fra Gud.

Når du leser nøye i Johannes brev, så står det et annet ord i siste setning: å rense seg selv. I andre oversettelser brukes det et enda sterkere ord: å helliggjøre seg selv. Vi helliggjør oss ved å håpe på Gud, ved å tro på Gud!

Tro, håp og kjærlighet, det er de store kirkelige dydene. Hver av dem er viktig. Sammen er de midlene på vår vei til hellighet.

Pater Henry sa i sin preken i formiddag: “Kjærlighet, barmhjertighet og ubetinget tilgivelse kan leves ut med Guds nåde.” Her får vi enda to viktige ingredienser i et hellig liv: Tilgivelse og barmhjertighet.

Og Saligprisningene, som Jesus forkynner i begynnelsen av Bergprekenen, dagens evangelium, gir oss enda flere pekepinn hvordan et hellig liv ser ut.

Og prøver vi å sette det ut i livet, da er vi på den riktige veien til å bli hellige mennesker.

I formiddag ble koret støttet av to unge volontører fra Bonifatiuswerk i Tyskland. De to sitter øverst. Til venstre er det Zorah Schwarz og til høyre Balthasar Böhmer. Begge hjelper Kontaktklubbens kjøkkengjeng og her (på bildet) støtter de koret. Tusen takk til dere begge to!