Pater Henri forteller om hva et gammelt ektepar opplever i himmelen
Igjen hører vi Jesus snakke om sitt legemet og blod som født for menneskene. Vi snakker om Herrens gjestebud.
I den sammenheng vil jeg gjerne fortelle dere en liten historie. Den handler om et gammelt ektepar, begge har passert 85 år, de er nesten gift i 60 år. Så dør de og kommer til himmelen. Begge to hadde god helse de siste årene, takket være sunn mat og trening.
Ved himmelens port tar Peter imot og viser dem deres nye bolig. Alt er på plass, et boblebad og et pent kjøkken. Mannen ser betenkt ut. Han spør Peter: Hva skal dette koste? Peter svarer: Dette er gratis. Du er i himmelen!
Han tar dem med til en stor velpleid plen der folk spiller golf. Peter sier: Er det ønskelig, så kan dere få utstyr og fordriver tiden med å spille en runde. Igjen blir mannen litt forlegen og spør: Hvor mye koster det? Og Peter svarer kontant: Du er i himmelen, alt er gratis.
Etterpå leder han det gamle ekteparet til en stor sal. Her blir det servert et vidunderlig festmåltid med de fineste, velsmakende retter. Og igjen spør mannen: Peter, hva skal dette koste? Peter blir litt utålmodig: Forstår du ikke? Du er i himmelen. Alt er gratis her.
Og han tilføyer: Og vet du hva det beste er med denne maten? Du kan spise alt med god samvittighet! Du må ikke sjekke hvor mye kolesterol og fett denne maten inneholder. Du kan drikke vin så mye du vil. Du blir ikke lenger syk eller avhengig av det du spiser eller drikker.
Da blir mannen helt taus. Etter å tenke seg om utbryter han: Kjære hustru, tenk, hvis ikke du hadde laget så mye kjedelig og sunn mat, da kunne jeg allerede har vært her for ti år siden!
Vel, denne historien er morsom, men den inneholder en dypere sannhet.
Dagens første lesning er tatt fra Ordspråkene. Visdom gis til dem som lytter til Guds invitasjon. For de første kristne var denne visdommen inkarnert i Jesus. Salmen er den samme som siste søndag: Smak og se at Herren er god. Og den andre lesningen oppfordrer oss til å være takknemlige og prøve å gjøre Guds vilje.
La oss vokse her og nå i det evige liv med Gud. Vår deltakelse i Eukaristien gir oss energi. Jesus selv bor i oss. Fellesskapet gir oss evig liv, og det sender oss ut til andre. La oss forkynne Herrens kjærlighet gjennom vår ydmyke og trofaste tjeneste. La oss si til andre: Dette er min kropp, gitt for deg, mitt blod, utgytt for deg.
«Evangeliet fremkaller og inviterer til omvendelse.
Det fører ikke til en falsk indre fred, men vekker en rastløshet som setter oss i bevegelse, og driver oss til å åpne oss for Gud og våre brødre og søstre.
Evangeliet er akkurat som ild : mens den varmer oss med Guds kjærlighet, ønsker den å fortære vår egoisme og belyse vårt livs mørke sider – vi har dem alle – for å utslette de falske avgudene som gjør oss til slaver.»
Vi lever i en verden, der alle er åndelig sultne. Jesus beskriver seg selv i dagens evangelium som den som ene alene kan stille denne sulten. Kan vi ta dette innover oss, kan vi tro på det? Og kan vi stille vår åndelige sult, våre åndelige behov, ved å daglig bygge relasjonen til Jesus – gjennom bønn, liturgi og tjeneste?
I første lesningen hører vi om Elija i ørkenen. Elijas historie er dramatisk. I hans tid giftet kong Ahab seg med Jesabel, prinsesse av Tyrus. Jesabel brakte Baals-kulten inn i Israel. Israelittene begynte da å bli troløse mot sin egen Gud og ofret til Baal.
Elija ble rasende. Han utfordret Baals-prestene til å vise at Gud var den eneste gud. Å fremkalle regn etter en lang tørketid skulle skje med Guds hjelp. Elija lyktes med dette og drepte alle Baals-prestene på stedet. Etterpå ønsket Elija seg døden. Han skjønte nok at han hadde gått for langt. En dyp depresjon formørket hans sinn. Men han ble styrket. Gud sendte ham to ganger en engel med nybakt brød og vann.
Også her hørte vi om brød fra himmelen som styrket et menneske. Elija fikk kraften til å vandre til fjellet Horeb. Der skulle han få se Gud.
Salmen oppfordrer oss: Smak og se at Herren er god. Den føden vi får, er vår Herre! Det visste allerede salmisten og sang om det.
Paulus skriver i andre lesning at Kristus gav seg hen for oss, som en «offergave for Gud – et velluktende offer». Det er noe behagelig, noe godt.
Jesus er Livets Brød, kommet fra himmelen. Hans samtidige i Nasaret hadde vanskelig for å tro det. De spurte seg selv: Hvor fikk han alt dette fra? Godt spørsmål! De lyttet til Jesus og ble rørt i sine hjerter. Allikevel ville de ikke tro.
I Norge sier vi: Takk for maten. Gud er kilde til alt vi spiser og drikker. Gud gir oss føde på vår jordiske pilegrimstur.
Jesus er det levende brød. Når vi tar imot Jesu legeme og blod i messen, blir vi mer lik Jesus. Vi blir til medisin for den syke sjel, lys for et mørkt sinn, hjelp for de fattige og undertrykte. Som Jesus blir vi til føde for verden!
Forutsetningen for å komme inn i Guds rike og være en del av det er å gjennomføre en endring i livet vårt, som også kalles å konvertere, konvertere hver dag, å ta et skritt fremover hver dag.
Det er et spørsmål om å legge bak seg de komfortable, men misvisende veier for denne verdens avguder: suksess for enhver pris, makt som skader de svake, ønsket om rikdom, fornøyelser for enhver pris.
Og i stedet å følge disse avguder forbereder vi Herrens vei. Dette tar ikke fra oss friheten, men gir oss sann lykke.