Autor Arkiv: Helga

Også på denne søndagen handler evangeliet om å få seg et nytt sinnelag.

Ganske nøkternt forteller evangelisten Markus: Jesus kom til Galilea med Evangeliet fra Gud og forkynte: «Tiden er inne, og Guds rike er nær. Vend om, og tro på Evangeliet!» Jesus kommer med Det glade budskap og oppfordrer: ‘Vend om!’ Hva mener han med det?

Disse bevegelser mener Jesus når han roper: ‘Vend om.’ Forandre deres tenkemåter. Og: ‘Tro på det glade budskap.’ Hvilket budskap er det snakk om? At vår Gud er barmhjertig og at Gud elsker oss – uansett. Når vi kan tro dette, får vi fast grunn under føttene. Det gir håp og setter fri fra alt press, for eksempel det å måtte være vellykket.

Det viktige ordet er ‘glade’, det glade budskap. Det må da vel bety at vi ikke skal tro på ulykkesprofetene som det finnes så mange i vår verden. De spår en mørk fremtid, de sprer frykt og fortvilelse. De legger press på oss, om og om igjen. Jesus derimot viser veien til liv i overflod.

Det er ikke en naiv optimisme. Det er veien til en indre frihet. Å bli og forbli fri i omgang med tingene i denne verden. Det må vi ikke kunne av egen kraft. Kirkens fellesskap og særlig Den hellige Ånd som lever i oss ved dåpens nåde, styrker oss på vår vei. La oss ha tillit til Jesus og Ånden. La oss følge livets vei i kraft av Det glade budskap. Fordi ‘Tiden er inne!’

Få deg et nytt sinnelag! Tanker fra p. Ragnars preken siste søndag.

Vi kan aldri hevde å kjenne sannheten med mindre vi har sett sannheten selv. For oss kristne er sannheten en person: Jesus Kristus.

Vi skal være barmhjertige, vi bør ha medlidenhet. Vi burde ikke dømme eller fordømme. Men dessverre, vi er flinke til å nettopp gjøre det, vi liker å dømme og stenge folk ute. Hvordan kan vi forandre på det?

Et brukbart hjelpemiddel er å se våre egne feil. Da trenger vi igjen ærlighet. Dess bedre vi ser våre egne feil, dess enklere er det å være barmhjertig med våre medmennesker.

Det som også hjelper er å ha en levende relasjon til Jesus Kristus. Jesus vil vise oss hvordan det gjøres å være barmhjertig. For å si det med Jesu egne ord: “Døm ikke så du ikke selv blir dømt.”

Men, det å gå i Jesu fotspor er ikke bare enkelt. Det innebærer kors og død. Til gjengjeld er det også mye glede i det og den gleden veier opp for alt som er vanskelig.

Når vi følger Jesus så vinner vi ekte fellesskap, vi får en familie, vi blir del av en menighet. Vår menighet burde være inkluderende og være et sted vi hører til. La oss jobbe med saken!

Jesus driver ut mange onde ånder. Noen tanker til gårsdagens evangelium.

Det nye kirkeåret begynte for over en måned siden, vi befinner oss nå i år B. I liturgien har vi fokus på Markusevangeliet. Som p. Andreas forklarte i sin preken på siste søndag, markerer Jesu dåp begynnelsen av hans offentlige virke. I dagens evangelium hører vi at Jesu virke er preget av forkynnelse og helbredelse. Det blir nevnt flere ganger at han driver ut demonene. Markus skriver: «Demonene visste hvem han var.»

Demonene er de motstridende kreftene som okkuperer og besetter oss, livsløgner som forvrenger vår oppfatning og lammer vår dømmekraft, krefter som tåkelegger våre tanker og handlinger, forstyrrer vår indre balanse og hindrer oss i å åpne opp for hverandre.

Demonene kjenner Jesus bedre enn vi kjenner ham (og oss selv). Og de vil at alt skal forbli slik det er. Demoner er treghetskrefter. Hvis de får viljen sin, endres ingenting.

Der demoner hersker, forblir vi i våre gamle fordommer og avhengigheter resten av livet. Og alt som frigjør oss fra dem, enten kjærlighet, medlidenhet, tilgivelse, barmhjertighet, bønn, samtale, fellesskap, sykdom, terapi,… bærer alltid preg av Den Hellige Ånds virke i våre liv.

^{Bilde: Detalj av en lettner fra middelalderen, Wikimedia Commons, Kleon3}

Sr. Anna Thuong thi Tran fra Søstrene av Det hellige kors på Hønefoss hjelper som sakristan fram til sommeren

Vår kjære sr. Pauline fra Elisabethhjemmet på Nordstrand har dessverre sluttet i sin tjeneste rett før jul etter ca. to år som sakristan i vår menighet, noe som gjorde at menigheten ikke kunne ta en velfortjent avskjed med henne før hun reiste. Derfor: hjertelig takk til deg for din trofast tjeneste, kjære sr. Pauline! Og alt godt for din vei videre!

Sr. Anna sier at hun liker å jobbe i kirken. Sr. Anna, vi i menigheten ønsker deg alt godt for de månedene du skal være her hos oss!

Gud åpenbarer seg i våre liv. Tanker fra p. Andreas’ preken.

Da vi kom til Holmlia kirke siste søndag litt før kl. 18, var det ingen krybbe mer å se. Alt hadde blitt fjernet. Kun en ensom stjerne hang ned fra kuppelen der hvor krybben hadde stått.

P. Andreas forklarte i sin preken at festen for Herrens Dåp ennå var del av julesesongen, men den markerer slutten. Jesus blir døpt, han er allerede en voksen mann. Etter denne søndagen gar liturgiens tekster over til Jesu liv som voksen. Jesus vandrer fra sted til sted, forkynner Guds rike og helbreder de syke.

På festen av Herrens Åpenbaring, som i 2024 falt på lørdagen før, var det ennå barnet i krybben som ble hyllet av de vise menn. Vi befinner oss altså i en tid, der det skjer en større forandring i liturgiens tekster og i Jesu liv. Men i alt dette åpenbarer Gud seg selv. Og Gud fortsetter å åpenbare seg i våre liv!