Nyheter

Laudato Si’ – Den økologiske omvendelsen er fellesskapets omvendelse

Sosiale problemer må møtes med felles nettverk

Det er ikke nok at enkeltpersoner forbedrer seg for å finne en løsning på den ekstremt komplekse situasjonen vår verden står overfor i dag. Isolerte individer kan miste evnen og friheten til å overvinne den instrumentelle fornufts logikk, for til slutt å være utlevert til en konsumisme uten etikk og uten sosial eller miljømessig dimensjon.

Sosiale problemer må møtes med felles nettverk, ikke bare summen av individuelle gode gjerninger.

«De krav dette arbeidet stiller, er så uendelig store at de ikke kan besvares ved individuelle intitiativer alene eller en sammenslutning av slike. Det kreves en samling av krefter og en forening av ytelser vokst frem av en helt annen holdning.» (Romano Guardini)

Den økologiske omvendelsen som er nødvendig for å skape varig forandring, er også fellesskapets omvendelse.

(LS 219)


Bilde: Pavens våpenskjold som blomsterteppe i Vatikanhagene, sett fra Peterkirkens kuppel (HHM)

Laudato Si’ – Økologisk omvendelse

Omvendelse – en hjertets forandring

Vi minner om den hellige Frans av Assis som forbilde for å forstå at et sunt forhold til skapningen er en dimensjon ved menneskets fullstendige omvendelse, som inneholder innrømmelsen av egne feil, synder, laster og forsømmelser – og dyp anger og forandring innenfra.

Australias biskoper snakket om viktigheten av en slik omvendelse for å forsone seg med skapningen: «For å realisere en slik forsoning, må vi granske våre liv og innrømme de måtene vi har skadet Guds skaperverk gjennom våre handlinger og ved å unnlate å handle. Vi trenger å erfare en omvendelse, en hjertets forandring.» (LS 218)

Bilde: Tautra klosterkirke (HHM)

Laudato Si’ – Økologisk omvendelse

De ytre ørkenlandskap vokser i verden, fordi den indre ørkenen er blitt for stor

Hvis det stemmer at «de ytre ørkenlandskap vokser i verden, fordi den indre ørkenen er blitt for stor» (Benedikt XVI), da er den økologiske krisen også en oppfordring til en dyp indre omvendelse.

Men vi må tilstå at det finnes engasjerte og bedende kristne som viser tendenser til å latterliggjøre andres bekymring for miljøet under påskudd av realisme og pragmatisme. Andre er passive , de velger å ikke legge om vanene og er inkonsekvente. De trenger følgelig en økologisk omvendelse, hvor virkningene av deres møte med Jesus Kristus blir synlige i deres forhold til verden rundt seg.

Å leve kallet til å ta vare på Guds skaperverk er en vesentlig del av et godt moralsk liv; det er ikke et valg man har eller et sekundært aspekt ved den kristne erfaring (LS 217).

Bilde: Klosterkirke Tautra (HHM)

Laudato Si’ – Økologisk omvendelse

Menneskehetens fornyelse

Den kristne spiritualitetens store rikdom, akkumulert som den er gjennom 20 århundrers erfaringer gjort personlig og i fellesskap, er et verdifullt bidrag til menneskehetens fornyelse.

Jeg vil gjerne gi kristne noen forslag til en økologisk spiritualitet som springer ut av vår tro, for det Evangeliet lærer oss, har konsekvenser for vår måte å tenke, føle og leve.

Det handler ikke så mye om ideer, men fremfor alt om motvasjonene som følger av spiritualiteten og som fremmer en lidenskap for å verne om verden.

Det er ikke mulig å gå inn for slike høye idealer basert bare på doktriner, uten en mystikk som beskjeler oss, uten indre beveggrunner som ansporer, motiverer, oppmunterer og gir mening til individuelle og felles aktiviteter.

Jeg må innrømme at vi kristne ikke alltid har tatt imot og utviklet den rikdom som Gud har gitt Kirken, hvor Åndens liv ikke er adskilt fra kroppen, naturen eller verdens realiteter, men leves i og med dem, i fellesskap med alt som omgir oss.

Bilde: Klosterkirken på Tautra (HHM)

Laudato Si’ – Oppdragelse til miljøansvarlighet

Forbindelse mellom en god estetisk utdannelse og bevaringen av et sunt miljø

I denne sammenheng kan ikke forbindelsen mellom en god estetisk utdannelse og bevaringen av et sunt miljø oversees. Ved å læres opp til å se og verdsette skjønnhet, lærer vi å ta avstand fra en utilitaristisk pragmatisme. Hvis noen ikke lærer å stoppe opp og beundre noe som er vakkert, må vi ikke bli overrasket om han eller hun behandler alt som objekter som kan brukes eller misbrukes uten skrupler.

Miljøutdannelsen forblir ufruktbar hvis den ikke også bestreber seg på å utbre et nytt syn på mennesket, på livet, på samfunnet og forholdet til naturen. Ellers vil konsumismens paradigme fortsette å utbres ved hjelp av media og markedets høyeffektive maskineri (LS 215).

Bilde: Sølvtistel i Alpene, vernet art (HHM)