Nyheter

Laudato Si’ – Fellesskapets omvendelse

Holdninger som fremmer et generøst engasjement for miljøet

Fellesskapets omvendelse forutsetter forskjellige holdninger som sammen kan fremme et generøst og velvillig engasjement for miljøet. Den forutsetter først og fremst takknemlighet og erkjennelse av at verden er skjenket oss vederlagsfritt av Guds store kjærlighet.

Vi er kalt til å gi avkall på å vente motytelser og til å handle generøst også når ingen ser det eller anerkjenner det: «Når du gir en slik gave, skal ikke den venstre hånden vite hva den høyre gjør. Og din far, som ser i det skjulte, skal lønne deg»
(Matt 6, 3-4).

Det innebærer også en kjærlig bevissthet om at vi ikke er skilt fra andre skapninger, men at vi sammen med dem utgjør et enestående universelt fellesskap.

Ved å la de særskilte evner som Gud har gitt hver enkelt troende, få utvikle seg, leder en økologisk omvendelse de troende til større kreativitet og entusiasme for å møte verdens problemer. (LS 220)

Laudato Si’ – Den økologiske omvendelsen er fellesskapets omvendelse

Sosiale problemer må møtes med felles nettverk

Det er ikke nok at enkeltpersoner forbedrer seg for å finne en løsning på den ekstremt komplekse situasjonen vår verden står overfor i dag. Isolerte individer kan miste evnen og friheten til å overvinne den instrumentelle fornufts logikk, for til slutt å være utlevert til en konsumisme uten etikk og uten sosial eller miljømessig dimensjon.

Sosiale problemer må møtes med felles nettverk, ikke bare summen av individuelle gode gjerninger.

«De krav dette arbeidet stiller, er så uendelig store at de ikke kan besvares ved individuelle intitiativer alene eller en sammenslutning av slike. Det kreves en samling av krefter og en forening av ytelser vokst frem av en helt annen holdning.» (Romano Guardini)

Den økologiske omvendelsen som er nødvendig for å skape varig forandring, er også fellesskapets omvendelse.

(LS 219)


Bilde: Pavens våpenskjold som blomsterteppe i Vatikanhagene, sett fra Peterkirkens kuppel (HHM)

Laudato Si’ – Økologisk omvendelse

Omvendelse – en hjertets forandring

Vi minner om den hellige Frans av Assis som forbilde for å forstå at et sunt forhold til skapningen er en dimensjon ved menneskets fullstendige omvendelse, som inneholder innrømmelsen av egne feil, synder, laster og forsømmelser – og dyp anger og forandring innenfra.

Australias biskoper snakket om viktigheten av en slik omvendelse for å forsone seg med skapningen: «For å realisere en slik forsoning, må vi granske våre liv og innrømme de måtene vi har skadet Guds skaperverk gjennom våre handlinger og ved å unnlate å handle. Vi trenger å erfare en omvendelse, en hjertets forandring.» (LS 218)

Bilde: Tautra klosterkirke (HHM)

Laudato Si’ – Økologisk omvendelse

De ytre ørkenlandskap vokser i verden, fordi den indre ørkenen er blitt for stor

Hvis det stemmer at «de ytre ørkenlandskap vokser i verden, fordi den indre ørkenen er blitt for stor» (Benedikt XVI), da er den økologiske krisen også en oppfordring til en dyp indre omvendelse.

Men vi må tilstå at det finnes engasjerte og bedende kristne som viser tendenser til å latterliggjøre andres bekymring for miljøet under påskudd av realisme og pragmatisme. Andre er passive , de velger å ikke legge om vanene og er inkonsekvente. De trenger følgelig en økologisk omvendelse, hvor virkningene av deres møte med Jesus Kristus blir synlige i deres forhold til verden rundt seg.

Å leve kallet til å ta vare på Guds skaperverk er en vesentlig del av et godt moralsk liv; det er ikke et valg man har eller et sekundært aspekt ved den kristne erfaring (LS 217).

Bilde: Klosterkirke Tautra (HHM)

Laudato Si’ – Økologisk omvendelse

Menneskehetens fornyelse

Den kristne spiritualitetens store rikdom, akkumulert som den er gjennom 20 århundrers erfaringer gjort personlig og i fellesskap, er et verdifullt bidrag til menneskehetens fornyelse.

Jeg vil gjerne gi kristne noen forslag til en økologisk spiritualitet som springer ut av vår tro, for det Evangeliet lærer oss, har konsekvenser for vår måte å tenke, føle og leve.

Det handler ikke så mye om ideer, men fremfor alt om motvasjonene som følger av spiritualiteten og som fremmer en lidenskap for å verne om verden.

Det er ikke mulig å gå inn for slike høye idealer basert bare på doktriner, uten en mystikk som beskjeler oss, uten indre beveggrunner som ansporer, motiverer, oppmunterer og gir mening til individuelle og felles aktiviteter.

Jeg må innrømme at vi kristne ikke alltid har tatt imot og utviklet den rikdom som Gud har gitt Kirken, hvor Åndens liv ikke er adskilt fra kroppen, naturen eller verdens realiteter, men leves i og med dem, i fellesskap med alt som omgir oss.

Bilde: Klosterkirken på Tautra (HHM)