Nyheter

La rettferdighet og fred velle fram

av Elin Anker

Første september er Verdens bønnedag for skaperverket, innstiftet av pave Frans i 2015. For oss katolikker og for mange andre kristne er Verdensbønnedagen innledningen til Skaperverkets Tid, en periode som internasjonalt bærer navnet «Season of Creation» og som varer frem til den 4. oktober. En mer inspirerende avslutning enn minnedagen for den hellige Frans av Assisi er det vel ikke mulig å tenke seg. Symbolet for årets «Season of Creation» er en mektig elv (a mighty river). I pavens åpningsord hører vi ekkoet fra de gamle profetene, fra Jesaja og Amos: «La rettferdighet og fred velle fram. (Let Justice and Peace flow)».

Nasjonalt så vel som globalt, nyhetsbildet denne sommeren har vist alarmerende overskrifter: Rystende rapporter om stadig nye varmerekorder, skogbranner i et omfang vi ikke har sett maken til, ekstrem tørke, uventet flom og dramatiske jordskred. Stilt overfor klimaendringene og naturtapet vi nå bevitner og selv bidrar til, lukker vi likevel helst øynene. «Villet blindhet» er et fenomen som er like gjenkjennelig som det er krevende å forholde seg til. (Se f.eks M. Gjerris, «Upraktisk håndbog i lysegrønt håb», Det Danske Bibelselskab, København 2019.) Vi erkjenner, eller i det minste aner, at vi må endre vår levemåte ganske gjennomgripende. Det orker vi rett og slett ikke å ta fatt på. «En utenforstående som studerte vår verden, ville undres over en slik adferd, som iblant kan virke suicidal», skriver pave Frans (Laudato Si’ Kap.1.54).

Vi er ved starten av en ny termin, lokalvalget er like om hjørnet og vi går inn i det som også kan kalles Laudato Si’-måneden. For fredens og rettferdighetens skyld, det er tid for å forholde oss mer aktivt og ansvarlig til det pave Frans omtaler som «en krig mot skaperverket». Så hva kan vi gjøre – og slutte å gjøre – for å ta vare på skaperverket, Guds gave? Mye sier seg selv og ellers er informasjon og praktiske råd lett tilgjengelig. Men det vi mangler og som vi trenger mer enn noe annet er mot og kraft.

«Gud som kaller oss til et generøst engasjement og til å gi oss helt, gir oss kraften og lyset vi trenger for å fortsette. I hjertet av denne verden forblir Livets Herre alltid nærværende, og han elsker oss høyt. Han overgir oss ikke, han lar oss ikke alene, for han har en gang for alle forenet seg med vår jord, og hans kjærlighet leder oss alltid til å finne nye veier. Lovet være han!» (Laudato Si’ Kap.6.245)