På den tid sa Jesus til sine disipler:
«En rik mann hadde en forvalter. Nå ble det underhånden meldt ham at denne forvalteren satte godset hans over styr. Da kalte han ham for seg og sa til ham: ‘Hva er dette jeg hører om deg? Legg frem regnskap for driften, for du kan ikke fortsette som min forvalter lenger!’
Da sa forvalteren til seg selv: ‘Hva skal jeg gjøre nå, når min herre tar stillingen min fra meg? Grave i jorden klarer jeg ikke, og tigge skammer jeg meg for. Jo, nå vet jeg hva jeg vil gjøre, for at folk skal ta imot meg når jeg blir avsatt.’
Og så kalte han for seg sin herres skyldnere, en for en, og sa til den første: ‘Hvor meget er det du skylder min herre?’ Han svarte: ‘Hundre anker olje.’ Og forvalteren sa: ‘Ta kvitteringen, skynd deg og sett femti.’ Og så sa han til den neste: ‘Og du, hvor meget skylder du?’ Han svarte: ‘Hundre tønner hvete.’ Og forvalteren sier: ‘Ta kvitteringen og sett åtti.’» – Og Herren roste den bedragerske forvalteren for å ha båret seg klokt ad: «Ja,» sa han, «blant sine egne vet verdens barn å opptre klokere enn lysets barn.»
«Og jeg sier dere: Bruk det bedragerske gods til å skaffe dere venner som tar imot dere i de evige boliger, den dag det tar slutt.»
«Den som er tro i de små ting, han blir også tro i de større, og den som er uredelig i smått, han blir også uredelig i stort. Hvis dere ikke er tro når det gjelder det bedragerske gods, hvem vil da våge å betro dere de sanne verdier? Og hvis dere ikke er tro når det gjelder fremmed gods, hvem vil da gi dere noe til eget eie?»
«Ingen tjener kan tjene to herrer. Enten hater han den ene og holder av den annen, eller han slutter seg til den første og bryr seg ikke om den siste.
Dere kan ikke tjene både Gud og pengene.»
Bilde: freebibleimages.org