Paulus var et av mange mennesker hvis omvendelse ble tett knyttet til hans kall. Det skjer vanligvis gradvis og langsomt, sjeldent under slike heftige hendelser som utenfor Damaskus. Temaet er veldig aktuell og synlig også i våre dager, vi ser det bl.a. i USA og i en verden preget av pandemien.
Om kall og omvendelse ble det holdt en interessant preken i går som angår oss alle, særlig i denne tiden. Rene Unkelbach, en tysk prest, prøvde å fremme tre viktige aspekter når kall forbindes med omvendelse.
Han innledet messen med noen ord om situasjonen i USA: Det har kommet en ny regjering. Tonen er plutselig en helt annen enn før. Istedenfor politikken ‘vi – de andre’ (America first) som ledet til misunnelse, konspirasjonsteorier og splittelse, heter det nå: Vi må løse sammen oppgavene som kommer.
Forandringen til det bedre er ikke bare noe som kun de andre må ta. Det begynner med oss selv. Den unge afro-amerikanske poeten Amanda Gorman, som leste sin egen dikt ‘The hill we climb’ under innsettelsen av president Biden og visepresident Kamala Harris, uttrykte denne tanken om samhold og egeninitiativ på en berørende måte.
Prestens første punkt: Når vi velger å følge vårt kall og vende om, så er dette ikke den enkleste veien. Det gjelder å gjøre en jobb. Enklere er det å være misunnelig og spre konspirasjonsteorier. Da kan vi snakke om alt som de andre ikke får til. De andre er problemet, de må ta skylden for at noe går galt. Vi ser det i USA, men det gjelder også andre steder i verden og ikke minst i vår Kirke. Også i kirken finnes polarisering, misunnelse og konspirasjon.
Helt annerledes blir det når vi vender om og lytter til vårt kall. Det betyr nemlig at vi må begynne hos oss selv. Vi må granske hva som må forbedres, rettes, slippes – hos oss selv! Denne veien er ubekvem. Men den er både ærligere og mindre splittende, mer fruktbar og troverdig. Vi tar vårt eget kall og ansvar alvorlig. Det dårlige i våre liv blir bearbeidet og kan etter hvert ikke lenger skade oss selv eller andre. Det blir omdannet til en slags gjødsel. Vi kan se det for eksempel når tidligere narkomaner bruker sine erfaringer for å hjelpe andre i samme situasjon.
Prestens andre punkt: I søndagens evangelium (Mk 1,14-20) hører vi at Jesus kaller Simon og Andreas, Jakob og Johannes som alle er i båtene og fisker. De forlater straks båtene og garnene og følger Jesus. Jesus forklarer dem at de skal bli menneskefiskere. Sistenevnte begrep kan også ha en negativ mening. Mennesker blir fanget ufrivillig – som matrosene i som får spandert masse brennevin i en havn om kvelden. Neste dag våkner de på en båt ute på sjøen og har ikke mer sjanse å nekte jobben. Uttrykket for denne form for kidnapping kalles å bli shanghaiet.
I Kirkens historie finnes mange eksempler på at folk blir shanghaiet, tvunget til å ta imot troen. Riktignok var det oftest ‘politiske herrer’, makthavende som utøvde tvang. Senere gjentok det seg mellom de ulike kristne denominasjoner (les for eksempel Henning Laugerud, Reformasjon uten folk, St. Olav forlag 2018). Men det å fiske kan også assosieres med noe positivt. Tenker vi på et forlis av en oljetanker, oljen som tilsøler fisk og sjøfugl, så kan det å bli fisket ut av oljesølet redde livet. Fjær og kroppene kan bli skylt og renset. Likeledes kan menneskefiskere trekke personer ut av gjørmen, ut av en nødsituasjon, og hjelpe dem å håndtere vanskelig omstendigheter i deres liv.
Og dermed kommer vi til punkt 3: Omvendelse og håndtering av skyld, å fjerne det dårlige, å reparere det som ikke fungerer i livet, dette er dynamiske prosesser. Ofte hjelper det å erstatte det dårlige med noe godt. Oljesøl i fjærene til sjøfugl blir fjernet ved å bruke mye rent vann. Å erstatte dårlig innendørs luft med frisk luft utenfra er bra for helsen og motvirker for eksempel virus i luften.
Vi kan la oss fylle med gode tanker, hensikter og ord. Dette fremmer prosessen å forandre det som er dårlig i våre liv, det omdanner det dårlige til fruktbar gjødsel. Hvor finnes friskt vann, ren luft, gode tanker og ord som setter oss fri, som gir oss mot til å gå videre? La oss aktivt lete etter det! Særlig nå under pandemien – og fortsette med det etterpå!
Å forbinde kall med omvendelse er en livslang prosess, en slitsom vei, en anstrengende jobb med seg selv. Vi må aktivt jobbe med våre feil og aktivt skylle oss med gode tanker som bidrar til egen helbredelse.
Jeg vil hjertelig invitere dere til å betrakte deres egen livsvei på bakgrunnen av en slik omvendelsesprosess. Det er noe som vil ledsage oss med helbredelse og befrielse. Og det hjelper oss til å bidra på en annen måte til menneskelig samliv i Kirken og i verden.
For å si det med Amanda Gormans ord, de siste i hennes dikt:
«Den nye soloppgangen blomstrer når vi frigjør den.
For det er alltid lys.
Hvis vi bare er modige nok til å se det.
Hvis vi bare er modige nok til å være det.»
Bilder: Pauli omvendelse er et maleri av Michelangelo Merisi da Caravaggio, italiensk maler fra 1600-1601. Det ble bestilt av en Tiberio Cerasi for å utsmykke det som nå er kjent som Cerasikapellet i kirken Santa Maria del Popolo i Roma.
Den nye presidenten og visepresidenten i USA, Joe Biden og Kamala Harris
Soloppgang over Genesaretsjøen
Soloppgang (midnattssol), Sommarøy, Troms