10-årsdagen for Laudato Si. Tanker fra p. Ragnars preken siste søndag.
I evangeliet i dag hørte vi historien om den bortkomne sønnen. Den handler om håp. Hvorfor? Fordi vi kunne kalle denne Jesu fortellingen for ‘Den barmhjertige far’. Vi får høre: Det er aldri for sent. Kjærligheten er der, den forsvinner ikke. Vi må holde fast på håpet. Det handler om Guds kall til mennesker av god vilje. Det handler om oss.
Vi markerer i dag 10-årsjubileum for pavens encyklika Laudato Si. Vi har ikke behandlet skaperverket som vi burde, vi ligner på en måte den fortapte sønnen sløser bort formuen. Pave Frans uttrykker det drastisk: «Vår jordklode ser ut som en haug med søppel.»
Fastetiden, dagens evangelium og Laudato Si kaller oss til å omvende oss. Vi må skape et vendepunkt, en slags økologisk konversjon. Vi eier ikke skaperverket, vi forvalter det. Denne holdningen ligner den barmhjertige farens holdning i evangeliet som bryr seg om de som er rundt ham, og også åkrene som gir mat til mennesker og dyr. Gud gir oss sjansen å rette opp det vi gjorde mot skaperverket. Som faren i evangeliet gir sin sønn sjansen å begynner på nytt.
Denne faren har en sønn til, den eldste. Vi hører i evangeliet hvordan denne sønnen reagerer på sin brors hjemkomst. Her er det misunnelse og motstand. Den eldste sønnen er mot å forandre noe, han er likegyldig mot dem han har rundt seg. Hans innstilling i forhold til ting og menneskene er: Bruk og kast! Denne holdningen finner vi igjen i vårt samfunn, ja, kanskje i våre egne handlinger og hjerter.
La oss delta i feiringen av fornyelse, la oss velge håp! Augustinus sier at håp har to fantastiske døtre, nemlig sinne og mot. Sinne mot det som går galt, og mot til å forandre det som kan rette på det som gikk galt. Disse to er ‘Håpets agenter’.
Kirken har rollen til å kalle til forvandling. Håp handler om situasjonen her og nå, den handler ikke om evigheten, livet etter døden. Det er visstnok sant også for Guds rike. La oss kjempe for skaperverket og rettferdigheten her og nå. Sammen kan vi gjøre mye. Ikke en eneste av oss er overflødig. Vi må våge å være verdens lys!
Måtte gud på denne søndagen Laetare (som betyr ‘Fryd dere!’) fylle våre hjerter med lys og håp!