Pave Frans fremhever at Josef “alltid har blitt æret som far av det kristne folket” for sin livslange “offervillige tjeneste for inkarnasjonens mysterium”. Mens verden er preget av COVID-19, “kan hver og en av oss oppdage i Josef – mannen som ikke blir bemerket, en daglig, diskret og skjult tilstedeværelse – en som går i forbønn for oss, en støtte og en veiviser i tider med problemer”.
Bilde: Josef utdanner den unge Jesus som håndverker. Forkynnelses basilika i Nazareth, Israel, foto HHM privat
Hl. Josefs kreative mot
Gjennom hele Patris corde inviterer Frans sine lesere til å lære av den hellige Josef, spesielt i disse vanskelige tider.
Mens “skuffelse” og “opprør” kan eksistere, inviterer den hellige tømmermannen oss til å “sette til side … [våre] egne ideer for å kunne akseptere virkeligheten”.
Selv om situasjoner kan virke som “håpløse”, avslører livet en “dypere mening”, skriver paven. “Våre liv kan mirakuløst gjenfødes hvis vi finner mot til å leve dem i samsvar med evangeliet,” sier han.
Pave Frans presenterer Josef som en modell for “kreativt mot”, et uttrykk som paven ofte har brukt de siste månedene mens det var forbudt å feire offentlige messer.
Pave Frans i 2013 under messen på Petersplassen,foto HHM privat
Paven minner oss om at Gud – til tross for “arroganse og vold fra verdensmakter – alltid vil finne en måte å gjennomføre sin frelsesplan”.
Paven anbefaler den hellige Josef som et eksempel på å ta imot livets prøvelser “uten unntak”. Han kaller også helgenen “den spesielle beskytteren til alle som er tvunget til å forlate hjemlandet på grunn av krig, hat, forfølgelse og fattigdom”. “Enhver fattig, trengende, lidende eller døende person, enhver fremmed, enhver fange, enhver svak person er ‘barnet’ som Josef fortsetter å beskytte,” insisterer vår pave.
Ikke plasser deg selv i sentrum
“Du blir ikke født som far, du blir far”, sier pave Frans – og det “ikke bare ved å føde et barn, men ved å ta kjærlig ansvar for det”. I dagens samfunn “synes barn ofte å være farløse”, det mangler fedre som er i stand til å “lede barnet i møte med livet, med virkeligheten” uten å ville besitte barnet, å ikke slippe det fri. Gode fedre vil gi sine barn frihet, muligheten til å bryte opp. Slik sett har Josef også kallenavnet ‘kysk’, som “uttrykker en holdning som kan beskrives som det motsatte av ‘besittende'”.
Ja, «Josef var i stand til å elske med ekstraordinær frihet. Han plasserte seg aldri i sentrum. Han visste hvordan han kunne tre til side og gjøre Maria og Jesus til midtpunktet i hans liv, ” sier pave Frans. Josefs lykke “er ikke basert på logikken om selvoppofrelse, men på å hengi seg selv”. Hans person er derfor mer eksemplarisk enn noen gang, “i en verden som trenger fedre, men avviser despoter” – det vil si de “som forveksler autoritet med autoritarisme, tjeneste med underdanighet, konfrontasjon med undertrykkelse, veldedighet med overdreven omsorg, styrke med ødeleggelse.”