Vår tro blir ofte utfordret. P. Andreas’ preken om søndagens tre lesninger
Alle tre lesninger denne søndagen handler om at vi ofte blir utfordret i vår tro. Profeten Habakuk (linken til lesningene) klager til Gud med kraftige ord. Han er dypt berørt av ulykke og vold han møter rundt omkring.
Og Habakuk får svar! Gud forteller ham at det ufeilbarlig blir frelse og rettferdighet for alle som holder ut. Habakuk skal minne om det, skrive det opp slik at det er lett leselig for alle. Gud ber om at vi er tålmodige og trofaste. Da vil vi vinne alt.
I andre lesning hører vi om Paulus som er i fengsel. Paulus ber Timoteus om å være utholdende i troen og minner ham om at han har mottatt den Hellige Ånd ved håndspåleggelse. Det har også vi, da vi ble konfirmert.
Det må vi ikke glemme! Ja, Paulus oppfordrer oss til å vekke nåden til live igjen når vi har blitt sløve – som Timoteus. Minnet om håndspåleggelsen skal styrke oss i vår tro og hjelpe oss til å holde ut.
I evangeliet forteller Jesus at “hvis vi hadde tro, om så bare som et sennepsfrø”, så hadde vi alt vi trengte. Det vokser nemlig noe stort av noe veldig lite – når det dyrkes. Tro må dyrkes, pleies, være i fokus av vår oppmerksomhet! Det er en nåde vi kan be Gud om.
Jesus forteller samtidig om slaven som kommer hjem fra sitt arbeid på marken, men får ikke mulighet til å hvile ut. Han må lage i stand kveldsmåltidet til sin Herre først, deretter får han selv lov til å spise. Hva er sammenhengen her? Jo, slaven gjør sine oppgaver – og det skal også vi: Gjør alt det som du er kalt til – ut av troen! Da vil du finne mening i livet.
Hvordan kan vi altså være trofaste? Hvor finner vi styrke og støtte? Her i messen! Vi styrker hverandre i troen, i livet, vi danner et fellesskap, en familie.
Kom til kirkekaffe! I dag og frem til neste søndag skal vi snakke om ‘den synodale vei’, diskutere med hverandre hvordan vi kan gjøre nettopp det: å være et levende fellesskap der vi styrker hverandre i troen og ellers i livet!