Lesningene fra 27. søndag i det alminnelige kirkeår (år C)

Første lesning (Hab 1,2–3; 2,2–4).
Hvor lenge, Herre, skal jeg rope uten at du gir meg svar, klage og skrike til deg om vold uten at du frelser? Hvorfor lar du meg se urett og være vitne til ulykke? Jeg ser bare ødeleggelse og vold, det kommer til strid og trette.
Da gav Herren meg dette svar: Skriv synet opp, riss det inn på tavler, så folk kan lese det lett! For synet venter på sin tid, det jager mot enden og slår ikke feil. Om det drøyer, så bare vent! Det kommer sikkert og uteblir ikke. Se, frekk og uærlig er han. Men den rettferdige skal leve ved sin tro

Andre lesning (2 Tim 1,6–8. 13–14)
Kjæreste, jeg legger deg på hjerte å vekke kraftig til live den Guds nådegave som gjennom min håndspåleggelse er nedlagt i deg. Når Gud gir oss sin ånd, er det jo ikke feighet han inngir oss, men styrke, kjærlighet, herredømme over oss selv. Så skam deg da ikke over vitnesbyrdet om vår Herre, eller over meg som er hans fange, men ta din del av de lidelser vi må bære for Evangeliet, med den styrke Gud gir deg.
Hold alltid for øynene det du har hørt av meg, for det er den sunne lære, og la deg veilede av det, i den tro og kjærlighet som er vår gjennom Jesus Kristus. Og bevar den skatt som er blitt oss betrodd, med hjelp av Den Hellige Ånd som bor i oss.

Evangelium (Luk 17,5–10)
På den tid sa apostlene til Herren: «Gi oss større tro.»
Og Herren svarte: «Hvis dere hadde tro, om så bare som et sennepsfrø, da kunne dere ha sagt til dette morbærtreet: ‘Rykk deg opp og slå rot i havet’ – og det ville ha lystret dere!»
«Sett at en av dere har en tjener som er ute og pløyer, eller gjeter. Sier han da til ham, når han kommer hjem fra marken: ‘Vær så god, kom nå og sett deg til bords?’ Nei, han sier: ‘Gjør i stand aftensmat, og gjør deg så klar og vart meg opp mens jeg spiser. Etterpå kan du få spise selv.’ Og har han så noen takk til sin slave, fordi han gjør det han blir pålagt? Neppe!
Men slik skal også dere si, når dere har gjort alt dere har fått befaling om: ‘Vi er unyttige tjenere, vi har bare gjort hva vi var skyldige å gjøre.’»