… og Isak er villig til å bli ofret. – Refleksjon over dagens lesning 1 Mos 22,1-19
I de dager ville Gud sette Abraham på prøve. Han sa til ham: «Abraham!» Og Abraham svarte: «Ja, her er jeg.» Da sa han: «Ta Isak, din eneste sønn, som du er så glad i, og dra til Morialandet! Der skal du ofre ham som brennoffer på et av fjellene som jeg vil vise deg!» … Da de kom til det sted Gud hadde sagt, bygde Abraham et alter der og la veden til rette. Så bandt han Isak, sin sønn, og la ham på alteret, oppå veden. Og Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å ofre sin sønn. Da ropte Herrens engel til ham fra himmelen: «Abraham, Abraham!» sa han. Og han svarte: «Ja, her er jeg.» Da sa engelen: «Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke en gang ville spare din eneste sønn for meg.» Da Abraham så opp, fikk han øye på en vær som hang fast efter hornene i et kjerr like bak ham. Da gikk han bort og tok væren og ofret den som brennoffer istedenfor sin sønn. (1 Mos 22,1-2.9-13)
For en tøff lesning! Den hører til de syv lesninger i påskenatten, men blir sjeldent lest siden antall lesninger oftest begrenses til to eller tre. Hvorfor sløyfes denne lesningen så gjerne? Kanskje fordi det er hårreisende å høre at Gud krever at Abraham selv skal drepe sin eneste sønn? En slik lesning i natten da vi feirer at Gud oppvekker sin egen Sønn av de døde – det er sterk kost. Men denne sammenheng gir oss en pekepinn til å forstå lesningen.
En jødisk tolkning i Midrash Tachuma gjør oppmerksom på at det ikke kun er Abraham hvis tro blir testet, men på lik linje også Isak. Isak skal allerede ha vært 37 år gammel da dette skjedde. Han har sammen med sin far innvilget i denne prøvelsen. Det å si ‘ja’ til egen død, er kjernen og det store mysterium i offeret. Isak blir til prototypen for ‘Herrens lidende tjener’ i profeten Jesajas bok. Kristne teologer har tolket denne tjeneren som Jesus Kristus. Det betyr at det er en tett relasjon mellom Isak og Jesus. Begge to stoler så meget på Gud at de er villige til å gi sitt eget liv, begge to får livet igjen av Guds hånd.
Isaks død på fjellet Moria har ikke funnet sted, men derimot offeret. Isak var villig til å gi seg hen. Og Abraham var villig til å ofre sin egen sønn. Både jødisk og kristen tradisjon tolker offeret dithen at det ligger nytt liv i det. Døden overvinnes, nytt liv bryter frem. Slik blir Isak et bilde for Jesu Kristi oppstandelse. Og Abraham blir enda mer til Troens Far.
Det mennesket som er villig til å adlyde Guds hemmelighetsfulle og uutgrunnelige vilje både i liv og død, som sier ‘ja’ til Gud og gir seg hen, det mennesket vil Gud aldri svikte.
Bilde: Påskelyset i Frogn kirke