Refleksjon over dagens lesning (Apg 9,1-20) – Apostelen Paulus’ omvendelse
Lesningen i dag er omfattende, kanskje den mest gripende, uforståelige og rystende omvendelseshistorie i Det nye testamentet. I neste avsnitt finnes det et sammendrag, men les gjerne hele teksten her.
Saulus drar til Damaskus for å forfølge de kristne også der. Plutselig på slutten av reisen stråler det opp et kraftig lys. Saulus faller fra hesten og hører Jesu stemme. Deretter kan Saulus ikke lenger se. Han føres til Damaskus hvor han i tre dager verken spiser eller drikker.
En kristen i Damaskus med navn Ananias får oppdrag fra Gud til å besøke Saulus. Han skal legge hendene på ham slik at han får synet igjen. Ananias utfører oppdraget til tross for at Saulus har kommet for å ta hans liv. Og Saulus får synet igjen. Så blir han døpt og trer inn i apostlenes rekke med det nye navnet Paulus – som tegn på at han ble født på ny. (jfr. Nikodemus spørsmål: Hvordan kan et menneske blir født på ny? Joh 3,3f.)
Denne historien er så viktig at den står to ganger i Apostlenes gjerninger, i kapittel 9 og 22. Gud bruker kraftige, ja dramatiske midler for å få den fanatiske Saulus på bedre tanker. Saulus må først oppleve døden før han kan vende om. Tre dager er han blind – og han spiser og drikker ingenting. Tre dager som er avgjørende for hele hans liv. Saulus må ned i det dypeste mørket. Alle hans planer, hele hans tankesett og hans menneskeforakt må dø. Saulus ber. Som hos Jesus kommer oppstandelsen etter tre døgn – for Saulus med hjelp av disippelen Ananias. Saulus får synet igjen, han drikker og spiser og kommer til kreftene.
Dette er veien for oss alle: død og oppstandelse. Vi må bli født på ny. Med Paulus skal vi lære å gå denne veien. Det gjør vondt, vi blir redde og skremt. Gud virker fraværende. Lys, liv og sannhet er tilsynelatende tapt. Men Gud er ikke borte. Lyset, livet og sannheten er der. De kan ikke fornemmes siden dødens mørke omgir oss. Men så kommer tidspunktet da vi kan se igjen.
Bildet: Blomst på Golanhøydene, nær Damaskus (HHM)