I fellesskapet gjennom påsketiden – Troen prøves
Refleksjon over dagenes lesning – Stefanus, den første kristne martyr
Alle de tilstedeværende i Sanhedrin stirret på Stefanus, og hans ansikt syntes dem som en engels åsyn.
Da sa Stefanus til folket og de eldste: «Å, stivnakkede folk, hedninger av hjerte, hedninger av sinn! Alltid står dere den hellige Ånd imot! Som deres fedre, så dere selv. Er der en eneste profet som deres fedre ikke har forfulgt? De som forutsa den Rettferdiges komme, dem drepte de; og ham selv har nå dere forrådt og myrdet. En gang mottok dere Loven av englers hender, men holdt den har dere ikke!» Denne tale gjorde dem så ute av seg selv at de til sist skar tenner av raseri mot Stefanus. Men han så opp mot himmelen, og fylt av den hellige Ånd skuet han Guds herlighet og Jesus som stod ved Guds høyre; og han sa: «Nå ser jeg himlene åpne, og Menneskesønnen stå ved Guds høyre!» Da skrek de alle høyt, og holdt seg for ørene; så stormet de inn på ham alle som én, og drev ham foran seg ut av byen, hvor de gav seg til å stene ham. Vidnene la fra seg kappene sine ved føttene til en ung mann som het Saulus. Så stenet de Stefanus; men Stefanus bad: «Herre Jesus, motta min ånd!» Så falt han på kne og ropte høyt: «Herre, tilregn dem ikke denne synden!» Med disse ordene sovnet han inn. Men Saulus var av dem som bifalt dette mordet. (Apg 7,51-60)
Stefanus er den første av utallige martyrer, den første kristen som dør for sin tro. Han dør en voldelig død fordi han bekjenner seg til troen på den oppstandne Kristus. Hans fest feieres på andre juledag. Julens fredelige stemning blir brått avsluttet. Dette har sin mening. Den fredelige og hyggelige julefeiringen som vi alle verdsetter, er ikke det som er selve kjernen i våre kristne liv.
Vår tro blir prøvet – vi kan stå prøven, men vi kan også miste troen. Da snakker vi ikke engang om denne ekstreme situasjonen at vi blir utfordret til å gi vårt liv for vår tro. I vår del av verden blir troen truet av andre ting, særlig materielle ting som ‘erstatter’ Gud. I andre verdensdeler kan troen derimot blir utfordret helt annerledes: der kan det være livsfarlig å bekjenne seg til Jesus Kristus. Vi hører fra Egypt, Indonesia og andre steder i verden at kristne mister sine liv fordi de tror.
Stefanus ser opp til himmelen. Han ser etter det som kan hjelpe ham i denne fortvilte situasjonen. Og riktig, ved at han ser opp, ved at han ser etter hjelp, skjer det: «Nå ser jeg himlene åpne, og Menneskesønnen stå ved Guds høyre!» Det er det som ‘redder’ ham, dette blikket mot den åpne himmelen. Stenene kastes, blod blir utgyt, raseriet blir ikke stoppet, Stefanus dør. Men himmelen er sterkere en raseriet. Kjærligheten er sterkere enn døden. Ja, Stefanus dør, men han kan tilgi dem som torturerer ham. Dette blir mulig fordi himmelen er åpen. Uten Stefanus’ blikk til himmelen hadde raseri, hat, vold og tortur seiret.
Fra himmelen strømmer håp og styrke. Hvilken lykke, når vi løfter blikket for å ta imot dem – midt i en fortvilet situasjon, midt i en pandemi – den dag i dag.
Bildet: FreeBibleimages.org
