Kvinnenes internasjonale bønnedag

Bygg på fast grunn

I år er det kvinnene fra Vanuatu som har forberedt årets bønnedag på fredag 5. mars. Bønnedagen bidrar til å bygge fellesskap og relasjoner mellom kulturer og ulike kristne tradisjoner. Den forbinder oss med våre søsken rundt om i verden.

Vanuatu ligger i den sørlige delen av Stillehavet, ca 1800 km øst for Australia. Republikken består av 83 øyer med tropisk eller subtropisk klima. Øyene ligger på grensen av en jordplate og blir regelmessig truffet av jordskjelv. Kristendommen er den dominerende religionen – i dens mange denominasjoner.

Se videoen med bønnedagens gudstjeneste her. En av menighetens medlemmer, Liv Guntvedt, sitter i bønnedagens komité og deltar i gudstjenesten.

For dere som kan litt tysk: Se gudstjenesten fra den flotte Mariendom i Andernach kl. 15.00 live eller etterpå når det passer. I Tyskland kan det fortsatt være 100 personer tilstede i messen – med FFP2-masker og god avstand.

Årets illustrasjon «Syklonen Pam 13. mars 2015» er malt av Vanuatus mest kjente kunstner Juliette Pita

I fellesskap gjennom fastetiden – Hvorfor har du forlatt meg?

Dagens meditasjon av Tram, kateket

Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Eloï, Eloï, lemá sabaktáni?»
Det betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» (Mk 15,34)

Har Gud virkelig forlatt oss når han ikke synes å høre vår bønn?

Våre tanker går på hvorfor Jesus gikk gjennom lidelsen.

Våre tanker går på Guds barmhjertighet for oss, og vi husker at ingen har større kjærlighet enn Gud.

Bilde: Chagall-vinduene i St. Stephan, Mainz, Tyskland, detalj. Foto: HHM

I fellesskap gjennom fastetiden – Bygg på fast grunn

Dagens meditasjon – temaet for kvinnenes internasjonale bønnedag fredag 5. mars

Velsignet være den som stoler på Herren og setter sin lit til ham. Han er lik et tre som er plantet ved vann og strekker røttene mot bekken. Det frykter ikke når heten kommer, men står der med løvet grønt.
(Jer 17, 7-8)

Dagens lesning gir oss et hint hvor vi kan finne styrke i vanskelige tider.

Som treet som strekker sine røtter mot bekken, kan jeg strekke meg ut i bønn mot Gud, kilden av kjærlighet og barmhjertighet. Kan jeg fornemme at Gud har hjulpet meg gjennom det siste året som var preget av isolasjon og ensomhet? Har jeg opplevd at Gud hjelper meg når ulykken rammer? Var det lysglimt i hverdagen, gullkorn, som har gitt meg håp, mot og styrke? Kan jeg være takknemlig for noe jeg har erfart eller lært i dette året?

I år er det kvinnene fra Vanuatu som har forberedt årets bønnedag på fredag 5. mars. Bønnedagen bidrar til å bygge fellesskap og relasjoner mellom kulturer og ulike kristne tradisjoner. Den forbinder oss med våre søsken rundt om i verden.

Vanuatu ligger i den sørlige delen av Stillehavet, ca 1800 km øst for Australia. Republikken består av 83 øyer med tropisk eller subtropisk klima. Øyene ligger på grensen av en jordplate og blir regelmessig truffet av jordskjelv. Kristendommen er den dominerende religionen – i dens mange denominasjoner.

Se videoen med bønnedagens gudstjeneste her. En av menighetens medlemmer, Liv Guntvedt, sitter i bønnedagens komité og deltar i gudstjenesten.

I fellesskap gjennom fastetiden – Dialog med Gud

Dagens meditasjon av sr. Natanaela, kateket

DU sier: Det er ikke mulig.
GUD sier: Det som er umulig for mennesker, er mulig for MEG. (Luk 18,27)

DU sier: Jeg er sliten.
GUD sier: Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og JEG vil gi dere hvile. (Matt 11, 28-30)

DU sier: Ingen elsker meg.
GUD sier: JEG elsker deg. (Joh 3, 16)

DU sier: Jeg kan ikke tilgi meg selv.
GUD sier: JEG tilgir deg. (Rom 8, 1)

DU sier: Jeg har ingenting.
GUD sier: JEG makter å gi dere all sin gave i rikt mål, så dere alltid og under alle forhold har nok av alt, ja, har overflod til all god gjerning. (2 Kor 9, 8)

DU sier: Jeg er redd.
GUD sier: Vær ikke redd! (Jes 43, 1)

DU sier: Jeg føler meg ensom.
GUD sier: JEG er med dere alle dager inntil verdens ende. (Matt 28,20)

I fellesskap gjennom fastetiden – Vinden blåser dit den vil

Dagens meditasjon av en lektor

Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men hvor den kommer fra og hvor den blåser hen, det vet du ikke. Og slik er det også med dem som blir født av Ånden. (Joh 3,8)

Som gammel anestesi- og intensiv sykeleier er jeg vant til at mennesker «mister pusten» i forbindelse med hjertestans, ulykker, blødninger, ødelagte lunger, kols, astma osv. Og jeg vet hvordan jeg best kan hjelpe pasienten. 40 års praksis i full stilling har lært meg det.

Pneuma, – her har man et og samme begrep for vind, luft, ånd, pust, lunger, ånde.

Uten lunger intet liv
Uten luft ….
Uten pust ….
Uten ånd …
Så grunnleggende er det!

Vind / luft er vanskelig å fange – stenge inne.

Det er absolutt livsviktig og allikevel ikke noe håndfast eller synlig.

På samme måte som ånden ikke er synlig eller håndfast, men absolutt livsviktig.

For å merke en vind / ånd må man være helt stille, da kan man fange den i et øyeblikk, – før den farer videre.