I fellesskap gjennom fastetiden – Palmesøndag
Dagens meditasjon over dagens andre lesning (Fil 2, 6-11)
Høytelskede, la Kristi Jesu sinnelag prege deres ferd, han som, skjønt av guddoms rang dog ikke voktet skinnsykt over sin stilling som Guds like! Nei, han oppgav alt sitt eget, gikk inn i slavens kår og ble et menneske som vi. Å se til som et menneske i all sin ferd, bøyde han seg, underkastet og lydig til døden – ja, døden på et kors!
Derfor er det Gud har hevet ham så høyt og skjenket ham det navn som står over alle andre – så høyt, at alle ting i Jesu navn skal bøye kne – i himmelen, på jorden og i dypet – og hver en tunge skal forkynne: «Jesus Kristus er Herre!» – til Gud Faderens ære.
I dag, Palmesøndag i koronaåret 2021, hører vi om Jesu høytidelige inntog i Jerusalem – på et esel. Evangeliet (Mark 11,1-10) leses under seremonien for velsignelsen av palmegrenene, vanligvis på kirkebakken. Senere i kirken leses lesningen som vi valgte for vår meditasjon og deretter hele pasjonshistorien. Siden vi befinner oss i år B blir det beretningen av evangelisten Markus (Mark 14,1 – 15,47).
Ovenstående lesning fra brevet til Filipperne er en genial sammenfatning av Jesu vei. Hele Jesu liv inkludert pasjonen og oppstandelsen har apostelen Paulus beskrevet i noen få setninger.
Jesu siste vei her på jorden – fra det jublende inntoget i Jerusalem videre til Golgata og det forferdelige martyriet på korset – har skremt, rystet og oppskaket mange – til den dag i dag. Det er vanskelig å tro og ha tillit til at Gud frelser oss ved denne mishandlede og korsfestede Jesus. De nye veiene som Gud går i Jesus og som vi også skal gå, er ikke så åpenbare og slett ikke enkle å forstå. Tro og tillit, uten disse to fungerer det ikke.
Vi må være villige til å gå sammen med Gud, gå med Gud gjennom våre liv, dag for dag, skritt for skritt. Vi vil da oppleve at vi er på en god vei – uansett. Og at Gud går ved siden av oss. Også når veien går nedover til de mørke dalene hvor vi møter våre synder, sykdom, lidelse, skuffelser og død. Jesus har gått denne veien denne gang og går den nå sammen med oss. Alt det mørke og skumle får lov å være del av mitt liv, jeg behøver ikke å skjule noe eller skamme meg. Jesus har opplevd alt dette før.
Som det heter i dagens tekst: «Han oppgav alt sitt eget, gikk inn i slavens kår og ble et menneske som vi. Å se til som et menneske i all sin ferd, bøyde han seg, underkastet og lydig til døden – ja, døden på et kors!» Ikke noe menneskelig er fremmed for Jesus, og derfor er han vår beste ledsager i livet.
Bli med på en topptur med NUK!
