Vet dere ikke at dere er Guds tempel?

Laterankirkens vigselsfest 9. november – Vi feirer vårt fellesskap i Kirken og som Kirken (p. Andreas)

Naturlignok – festdagens lesninger handler alle om et tempel. Laterankirken, bispedømmet Romas katedral (bilde), den eldgamle, store og flotte basilika med det berømte, åttekantete, antikke dåpskapellet utenfor, ansees som Moderkirke for oss kristne. Paven har holdt til i San Giovanni in Laterano og det pavelige palasset ved siden av i nesten 1000 år. Laterankirken er et must for alle pilegrimer som besøker Roma.

I første lesning hører vi at vann renner ut fra templet og blir etter hvert til en stor bekk som renner ned til Dødehavet. Det er noe vidunderlig spesielt med dette vannet: Det kommer rett fra templet og bringer frelse og legedom: «Alle levende skapninger som fins der den store bekken kommer, skal leve.» Fra kirken kommer levende vann som gir oss nye krefter og helbreder våre sykdommer!

I andre lesningen påstår apostelen Paulus noe stort: Guds tempel er hellig, og dette templet er – DERE SELV. Har du tenkt noen gang på deg selv som Guds tempel? Dette er en stor forpliktelse – og samtidig en utrolig glede! Gud bor i meg! Gud er nærmere meg enn jeg noensinne kunne forestille meg det. Derfor bør jeg omgås meg selv, bør jeg omgås andre, ja hele skaperverket, med hensyn, oppmerksomhet, barmhjertighet og kjærlighet.

Guds tempel blir bygget opp av levende steiner – oss mennesker. At vi er Guds tempel – det gjelder også oss som fellesskap. Når vi kommer til kirken og feirer sammen eukaristi – takksigelse, da er vi sammen Guds tempel, et hellig sted for Guds nærvær og kjærlighet og frelse. Vi kommer sammen for å minnes Jesu liv, død og oppstandelse. Vi prøver å bli mer lik Jesus som har gitt oss muligheten til å leve nær og i fellesskap med Gud.

Til slutt dagens evangelium: Jesus blir grepet av enorm sinne, da han ser hvordan mennesker oppfører seg i Guds hellige tempel. Det er faktisk penger og ikke Gud som har den største plassen i Jerusalems tempel. Det kan ikke Jesus tåle: «Da laget han seg en svøpe av rep og drev dem alle sammen ut av helligdommen, med sine sauer og okser; han strødde pengevekslernes mynt utover og veltet bordene for dem, og til duekremmerne sa han: «Få dette vekk herfra, og gjør ikke min Fars hus til en kremmerbod.»

Det er ganske sjeldent at Jesus viser sinne i evangeliene. Men han er et menneske av kjøtt og blod, drevet av den spesielle relasjonen til sin Far. «Gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud!» Det gjelder å ha prioriteringene klare -spesielt i Guds tempel – særlig med bevisstheten om at jeg er Guds tempel, at Gud bor i meg!

Bilder: Wikimedia Commons
Dagens tekster: https://liturgi.info/Laterankirkens_vigselsfest_(9._november)

St. Hallvard menighets utflukt til Kongsvinger (Sta. Clara)
og Charlottenberg/Sverige
onsdag 30. november 2022

Arrangør: St. Hallvard menighet. Egenandel: NOK 300

Påmelding og betaling: 1. Meld deg på, gjerne per epost.
2. Betaling via vipps til 400 39 508, Helga. Plassen din er sikret når du har betalt.
Ta kontakt med Helga Haass-Männle, helst per epost: helga.mannle@katolsk.no telefon: 40039508.

Eller ta kontakt med menighetskontoret: oslo-st.hallvard@katolsk.no.

Program:

Kl. 8.45 Fremmøte foran St. Hallvard kirke eller ved Sørli plass
Kl. 9.00 Avreise til Kongsvinger

Ca. kl. 10.25: Ankomst Sta. Clara, Kongsvinger. Adresse: Heggebærvegen 2, 2209 Kongsvinger

Ca. kl. 10.45 Messe med p. Waldemar

Ca. kl. 11.45 Avreise fra Kongsvinger

Ca. kl. 12.30 Ankomst Charlottenberg

Ca. kl. 12.45-13.45 Lunsj på Hotell Charlottenberg. Vi har bestilt bord til alle her.
Hotellet ligger rett ved Charlottenbergs Shoppingcenter. Det blir tid til handletur etter lunsjen.

Kl. 15.30 Avreise fra Charlottenberg

Ca. kl. 17.30 Ankomst St. Hallvard/Tøyen

Ukens pave Frans

Freden bærer aldri våpen

Jesu liv og de helliges liv forteller oss at fredens frø, for at det skal kunne vokse og bære frukt, først må dø. Fred kan ikke oppnås ved å erobre eller beseire noen. Freden er aldri voldelig, den bærer aldri våpen.

Pave Frans, november 2022

Foto:  vaticannews.va
Redaktør for ‘Ukens pave Frans’ er Frode Grenmar

Vi er et håpets folk! Allehelgens- og Allesjelersdag

… og så er det Allehelgens- og Allesjelersdag igjen. Den mørke årstiden har begynt, klokka er stilt en time tilbake. Mange av oss reiser hjem fra jobben mens mørket senker seg. Hjemme tenner vi lys. Stearinlys. Det gjør vi gjerne og mye – og kanskje enda mer nå da energiprisene har gått til værs. Stearinlysets stråler er velgjørende, varme og sprer håp og glede. Uansett om de lyser fra et hult gresskar foran inngangsdøren av våre hus eller fra gravene på våre kirkegårder eller under tekannen på bordet.

Døden er en del av livet. Men Allehelgensdag fokuserer på livet, ikke på døden. Og det gjør egentlig også Allesjelersdag. Riktignok blir den siste feiret med en rekviemmesse, men – som egentlig alle våre gudstjenester for en avdød og alle messer generelt – fokuset er på oppstandelsen etter døden. Livet fortsetter, det tar ikke slutt! Og derfor synger vi i dag også en påskesalme i slutten av de to norske messene: Livet vant, dets navn er Jesus. Halleluja!

Etter oppstandelsen håper vi på å være del av felleskapet hos Gud. Sammen med alle helgener. Vi vil være blant dem. Det er kjernen av Allehelgensdagen: Skjønnheten og gleden over det evige liv. Og det å se på og minne alle som vi tror er tatt vare på der hos Gud – på den andre siden av døden.

Vi er et håpets folk! Håpet er en gratis gave, en velsignelse, en nåde.

Vi håper på at det ikke bare er de ‘store’ helgener som er hos Gud, men også våre avdøde, de som vi har kjent og elsket. Ifølge vår kristen overbevisning er de innlemmet i kretsen av de ‘hellige’. Vi tror at Gud har gitt dem en plass hos seg og dermed er de ‘helliget’. Den som sier ja til å bli tatt inn i fellesskapet av de hellige, som ikke nekter å bli tatt imot av Gud med åpne armer, vedkommende er del av det vi betegner som ‘himmel’.

Himmelen er en tilstand som betegner vår fullendelse og evig tilfredshet og lykke. Vi blir ikke mer utfordret og irriterte og frustrerte over ting som gjør vårt samliv her på jorden ofte så vanskelig.

Egentlig kunne vi uten forbehold glede oss til å komme til Gud – når det ikke fantes døden. Døden er på en måte ‘Porten til det evige liv’ som vi før eller siden må passere. Ikke noe unntak!

Med dette perspektivet foran øynene og med minnet om våre kjære og kjente avdøde, kan vi være uendelig takknemlige for at vi kan tro på at vi i vår egen død kommer til vårt hjem hos Gud og at vi blir omfavnet av Gud med all Hans kjærlighet og barmhjertighet når vi kommer dit.

Denne teksten er inspirert av tanker fra p. Ragnars preken i dag og fra pastor Stefan Dumont, Andernach
Bildene: Allesjelersmesse i dag kl. 11, opplesning av de avdødes navn og høstens siste blomster