Dagens meditasjon
Jesus sa: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Gå og lær hva dette betyr:
Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.» (Mt 9,12-13)
I evangeliet etter Matteus (9,13) utfordrer Jesus oss til å oppdage hva profeten Hosea mener med ordene «jeg ønsker barmhjertighet – ikke offer». Det er slik vi kalles til å vende tilbake til en Gud som ønsker å helbrede oss og forbinde våre sår. Kanskje dette er hva Gud ønsker for oss i fastetiden: at vi tar vår tilflukt til ham i vår ufullkommenhet og sårbarhet vel vitende om at han ikke vil straffe oss, men helbrede oss.
Fastetiden forbereder oss på Jesu lidelse, korsfestelse og død både liturgisk og åndelig. Gjennom disse skjellsettende hendelsene åpenbares Guds barmhjertighet for oss og kaller oss til å etterligne den samme milde barmhjertighet.
Sitatet fra Hosea dukker ofte opp i fastetiden for å minne oss på at Gud ikke ønsker seg faste og offer, men at vi isteden vokser i barmhjertighet. Samtidig må vi huske at barmhjertighet og offer ikke står i kontrast til hverandre. Barmhjertighet er nemlig en høyere form for offer.
I denne fastetiden måtte vi være villige til å følge Jesu eksempel og vise hans milde barmhjertighet mot andre og oss selv. Måtte vi søke å gjøre den ene tingen som Gud ber oss om: å vise barmhjertighet selv om det betyr at vi må gjøre et personlig offer.