Dagens meditasjon av sr. Pauline
Hvis vi i vårt daglige liv, hver gang vi gjør noe, ber til Guds treenighet, da vil Den Hellige Ånd, hver gang fastetiden kommer, oppfordre oss til å vende tilbake til Gud og inngå fred med hverandre. Han følger alltid med menneskeheten slik at han kan lede hver person ned i dypet av sitt hjerte for å motta Guds ubegrensede kjærlighet og barmhjertighet. Han strever også for å beskytte hver person, selv om de hele tiden kjemper en hellig kamp. Derfor begynner fastetiden ofte med å strø aske på hodet slik at enhver blir klar over at hans eller hennes identitet bare er aske og vil vende tilbake til aske.
Jesus ble så av Ånden ført ut i ødemarken for å bli fristet av djevelen. Han fastet i førti dager og førti netter og ble til sist sulten. (Matt 4,1).
Straks etter drev Ånden ham ut i ødemarken, og der var han i førti dager og ble fristet av Satan. Han holdt til blant villdyrene, og englene tjente ham. (Mk 1,12-13).
Fylt av Den hellige ånd vendte Jesus tilbake fra Jordan. Drevet av Ånden ble han ført omkring i ødemarken i førti dager, og han ble fristet av djevelen. Han spiste ingenting i de dagene, og da de var gått, var han sulten. (Luk 4,2).
I dag inviterer kirken sine barn til å praktisere faste på Guds måte, ikke menneskes vis. Det er i denne fasten at Den hellige ånd i praksis vil være et kraftig motivasjonsmiddel for oss. Han vil følge hver av oss. Han faster sammen med oss. Han er med oss i bønn og han arbeider med oss i veldedighet, og lar oss absolutt ikke prøves alene.
Tør vi åpne hjertet vårt for å slippe Gud inn? Tør vi la Den Hellige Ånd “dytte” oss inn i ørkenen – vår egen og hverandres? Først når vi gjør det, kan Den Hellige Ånd gjøre våre ørkener om til innsjøer, og vår tørre ørken kan være en kilde til overflod av nåde (Sal 107,35).
Måtte vi ikke forsømme den hellige Ånds gaver i denne fastetiden.