Dagens refleksjon over en ny minnedag i kirkens kalender – v/p. Ragnar
Johannes De Avila er en velkjent spansk helgen som ble proklamert som kirkelærer av pave Benedikt XVI i 2012. I sine skrifter forkynte han at et åndelig liv alltid begynner med en tro på at Gud er kjærlighet og er forankret i Guds godhet og nåde slik vi ser i Kristi eget liv. Han var en nær venn av Ignatius av Loyola, grunnleggeren av jesuitterordenen. I sin iver etter å reformere kirken i kjølvannet av Tridentinerkonsilet ble han – som så mange andre reformatorer – anklaget for heresi, men gav aldri opp. Tvert imot så forkynte han med enda større iver. En av hans mest kjente tekster er traktaten om Guds kjærlighet til oss: Tractatus de amore Dei erga nos. Her er et kort avsnitt fra en foreløpig uoffisiell oversettelse:
«Og hvis du fremdeles tviler på denne så store kjærlighet, undersøk alle velgjerningene som Gud har skjenket deg, fordi de alle er garantier og vitnemål om hans kjærlighet. Før regnskap over hvor mange alle disse velgjerningene er, og du vil se at uansett hvilke de så er i himmelen og på jorden, slik er både alle ben og sanseorganer i din kropp og de enkelte timer og tidsrom i ditt liv alle sammen Guds velgjerninger.
Undersøk også hvor mange gode råd du har fått, og de goder du har eid i dette liv, og dessuten de farer som du har unnsluppet i dette liv, og de sykdommer og det blodbad som hadde kunnet rive deg bort om ikke han selv hadde befridd deg: De er alle klare tegn på din kjærlighet. Og vend endelig øynene mot hele denne verden som er skapt alene til beste for deg, og som sammen med alle skapninger som finnes i den, viser, forkynner og deler kjærligheten med deg.
Og la oss nå også se hvor stor den kjærlighet er, som oppflammet Sønnen, han som av seg selv ble gitt for oss. Det finnes intet tungemål som er verdig til å uttrykke det! Noen ukyndige og uvitende merker ennå ikke denne kjærligheten som –til dom for dem –fremgår av den elskedes fullkommenhet.»