Refleksjon over dagens evangelium Mark 12,38-44 – Om hengivenhet og tillit
En dag Jesus underviste folket, sa han til dem: «Se opp for de lovkyndige! De liker å gå omkring i lange kapper og motta folks hilsener på gaten. De vil sitte fremst i synagogen og ha hedersplassene i gjestebud. De beriker seg på enkers bekostning og gjør seg til av sine lange bønner. Men en desto strengere dom skal de få!»
Så satte han seg like overfor templets skattkiste og så på folk som la penger i kisten; ofte kom det rike, som gav meget. Så kom det en fattig enke og la to småmynter i den. Da kalte han disiplene til seg og sa: «Sannelig, det skal dere vite, at denne fattige enken her, hun gav mer enn noen av de andre som har lagt penger i kisten. For alle de andre gav av sin overflod, men hun gav av sin fattigdom, alt hun eide, alt hun skulle hatt til å leve av.»
“Enkens skjerv” har blitt til et begrep for en gave som i selg selv er uvesentlig, men som er et stort offer for den som gir denne gaven. Enken, som Jesus presenterer som forbilde, er den totale motsetningen til de lovkyndige som blir omtalt i de første versene i vår lesning. De lovkyndige tilhører den politiske og religiøse eliten, utdannet i Guds og statens lover. Deres lange kapper skal understreke deres høye stilling og status. De lovkyndige streber etter de beste plassene i synagogene og gjestebud for å vise sin vikighet og øke sin anseelse. Det er det som teller for dem i verden, de er helt oppslukt av sin egen fortreffelighet og overlegenhet. Deres mål er å være noe bedre, å skille seg ut fra resten av samfunnet, av sine medmennesker. Og de ønsker å være rike.
Det motsatte vil enken. Hun gir det hun egentlig selv trenger til å leve. Hun gir seg selv, hun lever ‘hengivenhet’. Som Jesus! Enken stoler på at Gud vil gi henne det hun trenger. Hun er ikke redd for å komme til kort. Hun trenger ikke anerkjennelse fra andre mennesker. Hun trenger ikke å være noe bedre enn andre, å være noe spesielt. Hun trenger ikke rikdommer, ikke engang de to småmynter.
Det å gi seg selv ble ikke en trend denne gang, og det er ikke en trend i dag. Men Jesus Kristus har gitt sitt liv for oss. Kanskje kan det være en oppmuntring å ikke være så opptatt av oss selv og hvordan vi virker på våre medmenneskene, men å gi (noe av) oss selv?