Månedlig Arkiv: mai 2023

Ha det bra! Goodbye! Adieu! – Kristi Himmelfartsdag

Måtte den hellige Ånd la deres hjerters øyne fylles med lys! – P. Henrys tanker på Himmelfartsdag.

Ha det bra! Med disse ordenen tar vi ofte avskjed. Noen går, forsvinner ut av våre liv, oftest kun en bestemt tid, av og til for alltid. Men når den oppstandne Jesus sier dette til disiplene, da er dette ikke de eneste ordene. Heldigvis!

I dagens evangelium hører vi Jesus si: «Og selv er jeg med dere alle dager, frem til verdens ende.» For et budskap! For en trøst!

Da Jesus kom til disiplene på påskedagen, da så de ham. Men de gjenkjente ham ikke. Og de tvilte. Jesus hadde forståelse for denne reaksjonen. Det var behov for tålmodighet. Ting tar tid – som vi sier. Det var mye som disiplene måtte ta innover seg: Først Jesu brutale lidelse og død, så hans fravær – og de savnet ham meget! – og så var han plutselig der igjen. Her var det mye som tok tid til å fordøye. Derfor ba Jesus disiplene om å bli i Jerusalem for å vente på den hellige Ånd.

Å motta den hellige Ånd, det handler om kunnskap, opplevelse og erfaringer og selvsagt våre egne liv. Den gudommelige ilden må finne veier til å røre ved oss så at vi kan åpne våre hjerter.

Det forkynner også Paulus på en gripende måte i brevet til Efeserne, dagens andre lesning: Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, Faderen som troner i herlighet, må gi dere den Åndens visdom som kan åpenbare ham for dere og la dere virkelig lære ham å kjenne: Måtte han la deres hjerters øyne fylles med lys, så dere kan forstå hvilket håp han har kalt oss til, hvilken rikdom av herlighet hans arv til de hellige er fylt av, og hvilken overmektig kraft han rår over, til beste for oss som tror!

Gratulerer med dagen, kjære St. Hallvard menighet!

I dag er 15. mai, St. Hallvardsdag. Men festen, den storslagne, den feiret vi i går, søndag.

Kl. 12 i går begynte menigheten feiringen av sin yndet skytshelgen med en stor festmesse. Høymessene kl. 11 (norsk) og 13 (polsk) var slått sammen. Kan hende at noen kom for tidlig eller for sent, men det gjorde ikke så mye. Festmessen med påfølgende fest under blå himmel og med sommertemperaturer på Enerhaugen varte helt til kl. 15.

Hele fire av våre prester, kledd i rødt som det hør og bør på en martyrfest, toget inn i det mer enn fullsatte kirkerommet. Foran dem gikk hvitkledde hærskarer – våre trofaste ministranter som ikke engang hadde nok plass på de buede benkene langs veggen. Den oppmerksomme ‘overministranten’ Alessandro registrerte vanskeligheten og plasserte spontant noen på første stolraden. Alle fikk på denne måten en bekvem sitteplass og kunne følge messen med full oppmerksomhet.

Hovedcelebranten p. Ragnar feiret en høytidelig messe, godt hjulpet av p. Andreas som hadde en fin preken for menigheten, p. Henry som sang en nydelig latinsk martyrsekvens for unge, modige Hallvard og p. Hubert som leste evangeliet på godt forståelig norsk – med polsk oversettelse projisert på veggen høyt over hans hode.

Les videre og se flere bilder fra kirken og festen her.

Ukens pave Frans

Rosenkransen for fred

La oss be rosenkransen i denne maimåneden og be Den velsignede jomfru om fredens gave, spesielt for det invaderte Ukraina. Måtte nasjonenes ledere lytte til det lidende folkets lengsel etter fred.

Pave Frans, mai 2023

Foto: vaticannews.va
Redaktør for ‘Ukens pave Frans’ er Frode Grenmar

La ikke deres hjerter bli grepet av angst!

P. Ragnars preken fra siste søndag

Jesus forkynner sin avskjed! Det hører vi om i søndagens evangelium. Han gjør det under aftensmåltidet, da han for siste gang spiser sammen med sine disipler. Det kan ikke vært enkelt for dem. Jesus er deres mester, de følger ham på alle de veiene han måtte velge å gå. Og nå skal han forlate dem! Sant nok, de har nok følt at situasjonen med de jødiske myndighetene blir mer og mer vanskelig. Men disiplene har nok håpet på at det ville gå bra til slutt. Hva skal de nå gjøre – uten Jesus? De står på kanten av et stup.

Derfor kommer Jesus med de fantastiske ord: La ikke deres hjerter bli grepet av angst. Disse ordene var ikke viktigere enn nettopp denne dagen!

Også vi kjenner angst, i de siste få årene har vi kommet oss gjennom en pandemi, og så er det krig i Ukraina, nesten vårt naboskap. Det kan være fristende å vende blikket bort, å ikke se.

I Laudato Si snakker paven om verden preget av uro, grådighet og makt. Vi trenger en omvendelse. Fra å vende blikket bort fra alt som fortoner seg vanskelig, må vi komme til å oppnå en slags realpresens. Leve i virkeligheten. Skjelne hva som er riktig og galt.

Det kan sammenlignes som å være på en reise: vi må vite målet, og vi må vite hvordan vi skal komme oss dit. Vi mennesker befinner oss på vår livsreise: målet er likt for alle, måten å komme dit kan være ulik.

Det avhenger for eksempel av hva slags kompass vi bruker. Vi kan la andre bestemme, for eksempel tekniske hjelpemidler som GPS og google maps.

Men hvordan kan vi la Jesus Kristus bestemme? I Evangelium snakkes det om å tjene. Hvis Jesus er vår kompass, så må vi velge Hans vei, en tjeners vei. Da blir vi mer og mer til den vi følger. Vi kan med fordel tjene de mennesker som ikke kan gi oss noe tilbake. Da opplever vi Guds kjærlighet og omsorg.

Den utfordringen gjelder hver og en av oss. Men husk: Den gode hyrde er alltid med oss! La oss be om mot og styrke å følge Ham.