Author Archive: Helga

Den Stille Uke ble høytidelig begynt

I denne uken, den viktigste uken for kristenheten, skal vi gå med Jesus denne veien – på en måte som Håpets pilegrimer, mottoet for jubelåret. Jesus går først, vi følger. Fra inntoget i Jerusalem til stedet der Jesus feirer siste nattverd med sine nærmeste, der han innsetter Eukaristien, videre til Getsemane hage og Oljeberget. Dette hører vi om på Skjærtorsdag.

På Oljeberget ber Jesus så innstendig at ‘svetten faller som bloddråper ned på jorden’. Etter denne bønnen er Jesus klar til å gå den tunge veien inn i fangenskap, forhør, tortur, korsfestelse og døden. Han blir forrådt, dømt på feil grunnlag og forlatt av alle dem han hadde kjær og tillitt til. Nei, ikke alle, noen få trosser sin egen dødsangst og står under korset.

Palmesøndag etter messene kl. 9.30 og 11.00 selger vi den nye olivenoljen fra Lifegate Rehabilitation på Vestbredden under kirkekaffen i menighetssalen

For to uker siden har den nye olivenoljen ankommet. Den blir produsert for og med hjelp av barn og unge med nedsatt funksjonsevne på senteret Lifegate i Beit Jala nær Betlehem.

I sin preken på søndag gjorde p. Andreas oss oppmerksom på at evangeliets historie om kvinnen som ble tatt i ekteskapsbrudd, ikke handler om selve kvinnen og loven som hun ikke hadde fulgt. Den handler om at Gud er barmhjertig. Her er det to former for ‘lover’ som må ses på.

Begge lover eksisterer side om side, ingen av dem opphever den andre, og vi bruker hele livet på å forene de to, eller i det minste gjøre spenningen mellom dem utholdelig. Ingen samfunn kan overleve uten lover, men bare ved å erkjenne at vi er jordiske, fysiske, at vi kan forføres og at vi kan føle smerter, kan vi tilgi oss selv og andre og bli hele – helbredede – mennesker.

Det handler altså om barmhjertighet – og vår Gud er barmhjertig uten mål og grenser.

Bilde øverst: P. Andreas hilser menigheten velkommen i foajeen.

Onsdag 2. april dro Kontaktklubben og venner på ‘sydentur’. Målet denne gang var Fredrikstad og Strömstad. Bortsett fra en stakkars deltaker, som fikk mavetrøbbel under turen, gikk alt veldig fint for seg. Og solen strålte fra en skyfri himmel.

Turprest p. Andreas feiret messe for oss i St. Birgitta i Fredrikstad, det ble nydelig mat ved bryggekanten i Strömstad, og selvsagt var det god tid for en handletur. Bussens bagasjerom ble godt fylt etter hvert.

Klikk på bildene for å se dem i full størrelse.

10-årsdagen for Laudato Si. Tanker fra p. Ragnars preken siste søndag.

Fastetiden, dagens evangelium og Laudato Si kaller oss til å omvende oss. Vi må skape et vendepunkt, en slags økologisk konversjon. Vi eier ikke skaperverket, vi forvalter det. Denne holdningen ligner den barmhjertige farens holdning i evangeliet som bryr seg om de som er rundt ham, og også åkrene som gir mat til mennesker og dyr. Gud gir oss sjansen å rette opp det vi gjorde mot skaperverket. Som faren i evangeliet gir sin sønn sjansen å begynner på nytt.

Denne faren har en sønn til, den eldste. Vi hører i evangeliet hvordan denne sønnen reagerer på sin brors hjemkomst. Her er det misunnelse og motstand. Den eldste sønnen er mot å forandre noe, han er likegyldig mot dem han har rundt seg. Hans innstilling i forhold til ting og menneskene er: Bruk og kast! Denne holdningen finner vi igjen i vårt samfunn, ja, kanskje i våre egne handlinger og hjerter.