Author Archive: Helga

Dagen for den hellige Josef, 19. mars

I dag er det en stor høytidsdag, fastetiden tar en liten pause.

St. Josephsøstrene hadde allerede søndag kveld en felles bønn via videomøte med søstre og medvandrere fra syv områder i verden, fra USA til ulike steder i Europa.

Her kommer et utdrag fra denne bønnen som viser Joseph i de ulike roller og oppgaver han hadde som Jesu far. Gratulerer med dagen, kjære St. Josephsøstrene!

Trofaste Josef: Josef sier aldri et ord, men handlingene hans vitner om hans dype tro. Han viser sin trofasthet mot Herren når han i en drøm får beskjed av engelen om å ta Maria til hustru. Da han blir bedt om å ta Maria og Jesus med til Egypt, svarer han i tro ved å gjøre det uten å si et ord.

Kjærlige Josef: Da Maria ble gravid ved Guds kraft, var hun og Josef allerede forlovet. De hadde ennå ikke funnet sammen som mann og kone. Josef må ha følt at han var den mest velsignede mannen i Nasaret som fikk se Maria som sin kommende kone. Maria kom tilbake fra besøket hos Elisabet, og kroppen hennes viste at hun var gravid. Hva må ha gått gjennom hodet på Josef, da han så henne? Hans verden raste sammen; hans fremtid med henne og alle hans drømmer gikk opp i røyk. Det var en hard realitet at loven sa at han måtte gi avkall på sin forlovede. Prøv å forestille deg smerten og angsten, da han innså hva han måtte gjøre. Vi i dag kan si: «Vel, han fant ut gjennom drømmen at alt var i orden!» Ja, men i dagene og ukene før drømmen kan vi ikke nekte at han opplevde en tragedie. For en kjærlig mann!

Beskytteren Josef: Reisen til Betlehem, flukten til Egypt, tapet av Jesus i tempelet og kritikken mot ham – den hellige familien gjennomgikk mange prøvelser, men Josef tok seg av dem alle. Josef beskyttet og hjalp Maria og Jesus gjennom alle vanskelighetene og skammen de møtte, og han gjorde det med nåde. Han elsket Maria og Jesus av hele sitt hjerte.

Drømmeren Josef: Tre ganger gjorde Gud sin vilje kjent for Josef gjennom Josefs drømmer. I den første drømmen blir Josef bedt om å ta Maria til hustru. I den andre drømmen blir Josef bedt om å flykte fra Betlehem og dra til Egypt for å redde Jesusbarnet. I den tredje drømmen fikk Josef beskjed om at det var trygt å vende tilbake til Israel. Hver av disse drømmene var en mulighet til å overgi sine egen planer til Guds plan, og erstatte sine egne drømmer med Guds drøm. Det kanskje mest elskverdige ved Josef var at han verdsatte Guds fremtid nok til å drømme, til å lytte til Guds stemme i nuet og til å bevege seg sammen med Gud.

Læreren Josef: Vi kan se på Josef som et forbilde for pedagoger, for han vokter og ledsager Jesus på hans vei mot å vokse «i visdom, alder og nåde». Sammen med Maria tok Josef seg av Jesus med alle de bekymringer det innebærer å sørge for det mest nødvendige. Det førte til flukten til Egypt, den tøffe opplevelsen av å leve som flyktninger for å unnslippe trusselen fra Herodes. Josef lærte ham også tømrerfaget.

Milde Josef: Verden i dag krever at vi bruker de mest høylytte kjendisene og politiske skikkelsene som forbilder. Underforstått at jo mer bråk man lager, desto mer innsiktsfull er man. I den hellige Josef har Kirken en vakker motsetning til den skrytende holdningen som preger store deler av samfunnet. Den sterke, stille og milde Josef står frem som et forbilde som alle mennesker, både menn og kvinner, kan etterligne.

Forelder Josef: Hvis Maria blir bedt om å utdype sitt syn på Joseph, vil hun sannsynligvis si at Josef var en god far. Under svangerskapet, ved Jesu fødsel, i tempelet og i livets vanlige hendelser og omveltninger var Josef alltid til stede for sin kone og sitt barn, med det konstante og omsorgsfulle nærværet som kjennetegner et ekte faderskap. I sin menneskelighet lærte Jesus at det å være far innebærer å alltid være til stede for sine barn, beskytte dem og la dem få vite at de aldri er alene i livet.

Gud vil hjelpe oss, vi trenger forandring!

Bærekraftige tanker og handlinger fører til et ekte liv full av glede! Tanker fra p. Ragnars preken siste søndag.

I dag skal vi konsentrere oss om den andre lesningen. Paulus skriver til menigheten i Filippi. Han er veldig bekymret for hvordan de lever: «Dere har buken til Gud og har ikke annet å tenke på enn jordiske ting.»

Dette er den drastiske diagnosen som Paulus stiller. Denne måten å tenke på er gammeldags, sier Paulus. I moderne språk: Denne tankegangen, dette handlingsmønsteret er ikke bærekraftig.

Men husk: Alt dette er sagt også til oss. Også vi må være klar over hvem vi er og hvordan vi vil leve. Er vår måte å tenke og forholde oss på bærekraftig?

Et glimrende forbilde er Frans av Assisi. Han brøt med alt som ville holde ham fast i de gamle tanke- og livsmønstre. Han ville ikke ha sine egne interesser i sentrum, men han begynte isteden å bry seg om de svake og om alt han opplevde i naturen. Han levde et liv som var ekte og full av glede.

Også vi er invitert til å bry oss om naturen, om de marginaliserte, om å inkludere alle. Vår tro skal inspirere oss. Vi er invitert til å ta ansvar for hvordan vi lever vår tro på. Husk: Hver skapning har en hensikt. Og Gud utrykker sin kjærlighet også gjennom naturen.

Pave Frans snakker om dette som «universell kommunion». Vi er en stor familie. For å omgås hverandre på en god måte trengs en hellig og ærbødig respekt. Like viktig er å leve i harmoni med skaperverket som vi er en del av.

Det handler altså om tre relasjoner: Gud, hverandre (inkludert oss selv) og skaperverket. Alle tre relasjoner henger sammen. Alle tre forhold er avhengig av hverandre.

Min anbefaling er å bruke aktivt skriftemålet, forsoningens sakrament, som verktøy. Når dere forberede dere til skriftemål, se på deres forhold til Gud, til deres forhold til de mennesker rundt dere, og ikke glem å se på deres forhold til skaperverket.

Frans av Assisi snakket om «Søster Jord». Slik er vi ikke vant til å tenke. Kanskje burde vi prioritere annerledes enn før? Hva kan vi gjøre for å leve mer bærekraftig, mer i tråd med Søster Jord?

Det trengs en forandring. Å forandre seg er vanskelig. Vi må være innstilt på å ville det. Da vi snakket om dette i forbindelse med en preken i familiemessen, spurte jeg de fremmøtte rett ut: Hvem har fått lyst til å forandre seg nå? Tja, da ble det nølende rakt opp noen få hender. I alt tre, tre av ca. 150 personer syntes at det ville være verdt å forandre seg!

Gud vil hjelpe oss, vi trenger forandring!

Kontaktklubb på tur onsdag 2. april 2025

Denne gang: Til St. Birgitta menighet i Fredrikstad og Strömstad, Sverige

Program (noe avvik iht tider kan forekomme):

Kl. 8.45 Fremmøte ved taxi-lommen ved Tøyen Senter
(Økernveien overfor inngangen til t-banen) for dem som kommer med t-banen.

Kl. 9.00 Avreise til Fredrikstad

Ca. kl. 10.15: Ankomst St. Birgitta, Fredrikstad. Adresse: St. Josephs gate 17, 1606 Fredrikstad

Ca. kl. 10.30 Messe med p. Andreas og evt. p. Jagath OMI (Fredrikstad)

Ca. kl. 11.30 Avreise fra Fredrikstad

Ca. kl. 12.15 Ankomst Strömstad

Ca. kl. 12.30-13.30 Lunsj på Restaurang Orient, Ångbåtskajen 8, 452 30 Strömstad. Vi har bestilt bord i denne restauranten nede ved havna i Strömstad. Hvis det er nok tid, kan man rusle rundt Laholmen eller havna. De som har lyst til å bevege litt på seg, kan også komme seg til kjøpecentrum til fots.

Ca. kl. 13.45 Avreise fra Strömstad Center til Strömstad Köpcentrum Oslovägen 56, 452 35 Strömstad. Mulighet til å handle på Systembolaget/Eurocash/Maximat (kjøretur på ca 5 min, Lilla Oslovägen foran Strömstad Shoppingcenter, én plass til bussparkering der).

Kl. 15.15 Avreise fra Strömstad Köpcentrum tilbake til Oslo, St. Hallvard

Ca. kl. 17.00 Ankomst St. Hallvard/Økernveien ved t-banen

Påmelding og betaling: kr 350 for Kontaktklubbens og menighetens medlemmer, ellers kr. 450. Plassen er sikret når du har betalt. Vipps til Helga, telefon 400 39 508.

Glem ikke pater Ronald

av Per Axel Cunen

Vi ber til Gud.

Vi ber St. Maria gå i forbønn for oss.

Vi ber en helgen gå i forbønn for oss.

Alle avdøde, som vi tror er i Himmelen, er helgener.

Mange av oss i St. Hallvard menighet tror at også vår kjære pater Ronald er i himmelen.

Kanskje han også låner oss et øre slik at noe godt kan skje.

Undre skjer jo hele tiden, men når de først er skjedd, så tar vi dem kanskje for gitt, og vi glemmer å takke Gud.

Neste gang noe fint inntreffer, tenk etter om også vår pater spiller på lag.

Kanskje et under skjedde. Ta vare på minnet.

Kanskje kan vi oppleve at pater Ronald blir saligkåret.

«Kjærlighet til fienden gjør deg mer lik Gud!»

Bønn virker først hos oss! Tanker fra p. Ragnars preken på søndag

Det vi hører i dag i evangelieteksten er det mest kontroversielle vi kan møte der. Det blir utrolig utfordrende for oss: Elsk deres fiender, gjør vel mot dem som hater dere, velsign dem som forbanner dere, be for dem som behandler dere ille. Når en slår deg på kinnet, så vend det andre til; om en tar fra deg din kappe, la ham få kjortelen med.

Dette stritter imot all vår menneskelige fornuft. Visstnok, her møter vi et ideal, det kalles på gresk agape og betyr en selvoppofrende kjærlighet. Altså ikke øye for øye, tann for tann. (Men også det siste var en utfordring på den tid det ble formulert i Annen Mosebok. Det skulle forhindre en voldsspiral.)

Som vanlig går Jesus enda lengre, mye lengre. Her er det snakk om en dypere kjærlighet. Agape er et kall, et kall til ‘å bli mer’, et kall til å vokse, til å utvikle seg.

Pave Benedikt sa det slik: «Kjærlighet til fienden gjør deg mer lik Gud!»

Vi kan møte Gud i hvert menneske vi møter, i dem vi liker og i dem vi ikke liker.

Jesus gikk til det ytterste. Hans kjærlighet gjorde det mulig for ham å gi sitt eget liv. Vi har andre eksempler på denne kjærligheten fra nyere tid: p. Maximilian Kolbe ba for sine fangevoktere og han ga sitt liv som pant for en familiefar. Pave Johannes Paul II tilga mannen som prøvde å drepe ham.

Når du velger å be for din fiende, å velsigne dem som hater og forbanner deg, da åpner du deg og ditt hjerte for den hellige Ånds kraft.

Ditt hjerte blir kanskje forvandlet først. Bønn virker først hos oss. Våre hjerter blir omvendt, våre holdninger forandres, vi blir åpnet for en større kjærlighet til Gud, hverandre og skaperverket.

Skaperverket er tuftet på denne Guds kjærlighet. Gud ønsker det beste for sine barn. Vi må be om å få oppleve denne kjærligheten. Da lærer vi å elske dem som vil oss noe ondt.