Author Archive: Helga

Klikk på bildene for å se dem i full størrelse

Til ettertanke

Stol på livets bevegelse nedover, og Gud vil ta seg av bevegelsen oppover. Gjør vi det, så er vi i solidaritet med livets løp som vi kan se overalt om vi vil, ikke minst i naturen som er på vei oppover nå i vår. Vi er da også i solidaritet med hverandre, uten denne solidariteten fungerer ikke vårt fellesskap.

En eller annen form for lidelse og død – psykologisk, åndelig, relasjonell eller fysisk – er den eneste måten vi kan bli til modne og solidariske mennesker på. Lidelsens og dødens vei, den gikk Jesus uten å bli fiende med noen. For å kunne kjenne, elske og følge Jesus Kristus bedre, trenger vi slike erfaringer.

Vi er kalt til å ta imot alt det vi møter i livet. Om og om igjen legger Jesus denne veien foran oss. Det finnes ingenting å gi avkall på eller motstå. Alt kan omfavnes, livskunsten er å klamre seg til ingenting. La det gå!

For å vende tilbake til kjærligheten, må vi gi avkall på vår higen etter makt, rikdom, ære og kontroll. Det er denne åpenbaringen som gjør Bibelens tekster om fullkommen kjærlighet så profetiske og revolusjonerende for vår tid.

Å overgi seg til den guddommelige strømmen av kjærlighet handler ikke om å gi etter, kapitulere, bli en marionett, være naiv, være uansvarlig eller stoppe all planlegging og tenkning. Overgivelse handler om en fredelig indre åpning slik at kjærlighetens kilde i oss kan gi levende vann.

Korset er et bilde for vår egen tid og alle tider: Vi er invitert til å se på bildet av den korsfestede Jesus for å mykne opp våre hjerter. Med slike hjerter leder Gud oss ​​til en nyvunnet medfølelse, kjærlighet og barmhjertighet.

Skjærtorsdag i St. Hallvard

Se bildene fra denne dagen her

Denne kvelden skal vi også ha fotvasking som del av liturgien. Evangelisten Johannes er den eneste av evangelistene som beretter om denne kjærlighetshandlingen. Opprinnelig var det kun paven som vasket føttene til 12 subdiakoner – og etter messen til 13 fattige menn. I klostrene var det abbeder og abbedisser som vasket føttene til sine medbrødre og -søstre. Tenk: En abbedisse kledde av seg sine høytidelige gevanter, la vekk mitra og bispestav og vasket søstrenes føtter! Ikke dette er teater heller. Det sier noe om måten hvordan er vi fellesskap på, hvordan vi er kirke.

Den Stille Uke ble høytidelig begynt

I denne uken, den viktigste uken for kristenheten, skal vi gå med Jesus denne veien – på en måte som Håpets pilegrimer, mottoet for jubelåret. Jesus går først, vi følger. Fra inntoget i Jerusalem til stedet der Jesus feirer siste nattverd med sine nærmeste, der han innsetter Eukaristien, videre til Getsemane hage og Oljeberget. Dette hører vi om på Skjærtorsdag.

På Oljeberget ber Jesus så innstendig at ‘svetten faller som bloddråper ned på jorden’. Etter denne bønnen er Jesus klar til å gå den tunge veien inn i fangenskap, forhør, tortur, korsfestelse og døden. Han blir forrådt, dømt på feil grunnlag og forlatt av alle dem han hadde kjær og tillitt til. Nei, ikke alle, noen få trosser sin egen dødsangst og står under korset.

Palmesøndag etter messene kl. 9.30 og 11.00 selger vi den nye olivenoljen fra Lifegate Rehabilitation på Vestbredden under kirkekaffen i menighetssalen

For to uker siden har den nye olivenoljen ankommet. Den blir produsert for og med hjelp av barn og unge med nedsatt funksjonsevne på senteret Lifegate i Beit Jala nær Betlehem.

I sin preken på søndag gjorde p. Andreas oss oppmerksom på at evangeliets historie om kvinnen som ble tatt i ekteskapsbrudd, ikke handler om selve kvinnen og loven som hun ikke hadde fulgt. Den handler om at Gud er barmhjertig. Her er det to former for ‘lover’ som må ses på.

Begge lover eksisterer side om side, ingen av dem opphever den andre, og vi bruker hele livet på å forene de to, eller i det minste gjøre spenningen mellom dem utholdelig. Ingen samfunn kan overleve uten lover, men bare ved å erkjenne at vi er jordiske, fysiske, at vi kan forføres og at vi kan føle smerter, kan vi tilgi oss selv og andre og bli hele – helbredede – mennesker.

Det handler altså om barmhjertighet – og vår Gud er barmhjertig uten mål og grenser.

Bilde øverst: P. Andreas hilser menigheten velkommen i foajeen.