Author Archive: Helga

Laudato Si’-uke 2023 – Håp for jorden

La oss øve oss i solidaritet med alle mennesker og jorden og hele skaperverket!

Pave Frans’ kjente miljøencyclika Laudato Si (Lovet være du, kan kjøpes i St. Olav bokhandel) ble skrevet for 8 år siden. Det er et brev til oss ALLE, alle mennesker uansett tro, nasjonalitet, hudfarge, kjønn etc.

Dette markeres med en egen Laudato Si-uke fra 21. mai frem til 28. mai. Selve jubileumsdagen er i dag, onsdag 24. mai. Pave Frans oppfordrer oss alle til å ta del i uken, slik at vi kan øke bevisstheten rundt klima og miljø, og aktivt gjøre noe for å ta vare på vårt felles hjem.

Pave Frans har gitt oppdrag til Dikasteriet for menneskenes helhetlige utvikling og den katolske klimabevegelsen Global Catholic Climate Movement å samarbeide (Laudato Si’-bevegelsen). Laudato Si’-uken er en frukt av samarbeidet.

Laudato Si’-bevegelsen har laget en film med tittelen «The Letter» – «Brevet». Denne filmen ble lansert siste oktober og anbefales å se i denne uken eller senere, helst flere sammen slik at det kan snakkes litt om innholdet.

I går var flere kvinner og en mann (presten) samlet hos St. Josephsøstrene på Grefsen for å gjøre nettopp det: Se filmen sammen. Det var søstre og noen av deres medvandrere (se bilde), fra noen i 30-årene til helt opp til 90-årene. Filmen har gått på NRK med norsk undertekst slik at alle hadde en sjanse å forstå.

The Letter forteller historien om en reise til Roma. Fem miljøforkjempere ble invitert av pave Frans for å diskutere hans encyclika Laudato Si’. De fem kommer fra alle verdens kanter, en høvding fra Amazonas, en ung jente fra India, en ung båtflyktning fra Senegal, to høytutdannede forskere fra Hawaii. Den eksklusive dialogen med paven, som ble inkludert i filmen, gir et dypere innblikk i pave Frans’ personlige historie siden han ble valgt til pave og biskop av Roma i mars 2013.

Etter å ha sett filmen ble det en samtale i gruppen på Grefsen. Flere viste seg imponert over solidariteten som vokste blant filmens hovedpersoner den tiden de var samlet i Italia.

Og da er vi midt i Jesu og Paulus’ og pave Frans’ budskap: Den globale menneskelige solidariteten er så viktig! Vi alle må bidra til å vise omsorg for hverandre og for vårt felles hjem! Hvis dette budskapet trenger inn i våre hjerter, så er mye gjort for at vi kan leve i sunn balanse og indre fred på denne fantastiske kloden.

Tipps: For å erfare mer om innholdet i encyclikaen, skriv inn stikkordet Laudato Si på søkefeltet.

Bilde og tekst: HHM. Bildet fra paven er tatt fra hjemmesiden https://www.theletterfilm.org/.

Guds kjærlighet må oppleves!

Om bønn, erfaring og ord. P. Ragnars preken siste søndag.

Det er en av de vanskeligste erfaringer i livet: å miste en som man er glad i. Det blir savn og sorg. Vi spør oss: Hvor mye kunne ikke vi enda gitt til vedkommende av kjærlighet og omsorg!? Og: Hadde vi bare gjort det i tide!

Under siste nattverdsmåltid begynner disiplene så smått å forstå og se hva Guds kjærlighet er. Det er ikke noe vi kan begripe med vår forstand eller beskrive med ord, det handler om å erfare og å oppleve det. Guds kjærlighet må oppleves!

Da Jesus ga sitt liv, hadde alle forlatt Jesus. Allikevel: disiplene hadde tillit til at dette var Guds vilje. Kjærligheten var der og kunne ikke overvinnes. Det hadde de erfart.

Men: ordene kan komme i veien. Ordene kan til og med gjøre noe vondt enda verre. Å beskrive et mysterium – påskens mysterium – med ord er ikke mulig.

Et eksempel fra dagens evangelium. Det er tatt fra Jesu’ avskjedstaler i Johannesevangeliet. Evangelisten Johannes’ ord er ikke myntet på disiplene. Jesus ber til sin far på vegne av disiplene. Det kan ikke forstås fullt ut uten at mysteriet forsvinner.

Vår bønn skulle også handle om erfaringer. Bønnen skulle komme fra hjertet. Og alle våre sanser skulle være berørt og kan brukes i vår bønn. Bønnen skulle ikke bare komme fra hodet, fra våre tanker.

Apostelen Paulus ber i brevet til Filipperne på følgende vis: Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus!

Ha det bra! Goodbye! Adieu! – Kristi Himmelfartsdag

Måtte den hellige Ånd la deres hjerters øyne fylles med lys! – P. Henrys tanker på Himmelfartsdag.

Ha det bra! Med disse ordenen tar vi ofte avskjed. Noen går, forsvinner ut av våre liv, oftest kun en bestemt tid, av og til for alltid. Men når den oppstandne Jesus sier dette til disiplene, da er dette ikke de eneste ordene. Heldigvis!

I dagens evangelium hører vi Jesus si: «Og selv er jeg med dere alle dager, frem til verdens ende.» For et budskap! For en trøst!

Da Jesus kom til disiplene på påskedagen, da så de ham. Men de gjenkjente ham ikke. Og de tvilte. Jesus hadde forståelse for denne reaksjonen. Det var behov for tålmodighet. Ting tar tid – som vi sier. Det var mye som disiplene måtte ta innover seg: Først Jesu brutale lidelse og død, så hans fravær – og de savnet ham meget! – og så var han plutselig der igjen. Her var det mye som tok tid til å fordøye. Derfor ba Jesus disiplene om å bli i Jerusalem for å vente på den hellige Ånd.

Å motta den hellige Ånd, det handler om kunnskap, opplevelse og erfaringer og selvsagt våre egne liv. Den gudommelige ilden må finne veier til å røre ved oss så at vi kan åpne våre hjerter.

Det forkynner også Paulus på en gripende måte i brevet til Efeserne, dagens andre lesning: Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, Faderen som troner i herlighet, må gi dere den Åndens visdom som kan åpenbare ham for dere og la dere virkelig lære ham å kjenne: Måtte han la deres hjerters øyne fylles med lys, så dere kan forstå hvilket håp han har kalt oss til, hvilken rikdom av herlighet hans arv til de hellige er fylt av, og hvilken overmektig kraft han rår over, til beste for oss som tror!

Gratulerer med dagen, kjære St. Hallvard menighet!

I dag er 15. mai, St. Hallvardsdag. Men festen, den storslagne, den feiret vi i går, søndag.

Kl. 12 i går begynte menigheten feiringen av sin yndet skytshelgen med en stor festmesse. Høymessene kl. 11 (norsk) og 13 (polsk) var slått sammen. Kan hende at noen kom for tidlig eller for sent, men det gjorde ikke så mye. Festmessen med påfølgende fest under blå himmel og med sommertemperaturer på Enerhaugen varte helt til kl. 15.

Hele fire av våre prester, kledd i rødt som det hør og bør på en martyrfest, toget inn i det mer enn fullsatte kirkerommet. Foran dem gikk hvitkledde hærskarer – våre trofaste ministranter som ikke engang hadde nok plass på de buede benkene langs veggen. Den oppmerksomme ‘overministranten’ Alessandro registrerte vanskeligheten og plasserte spontant noen på første stolraden. Alle fikk på denne måten en bekvem sitteplass og kunne følge messen med full oppmerksomhet.

Hovedcelebranten p. Ragnar feiret en høytidelig messe, godt hjulpet av p. Andreas som hadde en fin preken for menigheten, p. Henry som sang en nydelig latinsk martyrsekvens for unge, modige Hallvard og p. Hubert som leste evangeliet på godt forståelig norsk – med polsk oversettelse projisert på veggen høyt over hans hode.

Les videre og se flere bilder fra kirken og festen her.

La ikke deres hjerter bli grepet av angst!

P. Ragnars preken fra siste søndag

Jesus forkynner sin avskjed! Det hører vi om i søndagens evangelium. Han gjør det under aftensmåltidet, da han for siste gang spiser sammen med sine disipler. Det kan ikke vært enkelt for dem. Jesus er deres mester, de følger ham på alle de veiene han måtte velge å gå. Og nå skal han forlate dem! Sant nok, de har nok følt at situasjonen med de jødiske myndighetene blir mer og mer vanskelig. Men disiplene har nok håpet på at det ville gå bra til slutt. Hva skal de nå gjøre – uten Jesus? De står på kanten av et stup.

Derfor kommer Jesus med de fantastiske ord: La ikke deres hjerter bli grepet av angst. Disse ordene var ikke viktigere enn nettopp denne dagen!

Også vi kjenner angst, i de siste få årene har vi kommet oss gjennom en pandemi, og så er det krig i Ukraina, nesten vårt naboskap. Det kan være fristende å vende blikket bort, å ikke se.

I Laudato Si snakker paven om verden preget av uro, grådighet og makt. Vi trenger en omvendelse. Fra å vende blikket bort fra alt som fortoner seg vanskelig, må vi komme til å oppnå en slags realpresens. Leve i virkeligheten. Skjelne hva som er riktig og galt.

Det kan sammenlignes som å være på en reise: vi må vite målet, og vi må vite hvordan vi skal komme oss dit. Vi mennesker befinner oss på vår livsreise: målet er likt for alle, måten å komme dit kan være ulik.

Det avhenger for eksempel av hva slags kompass vi bruker. Vi kan la andre bestemme, for eksempel tekniske hjelpemidler som GPS og google maps.

Men hvordan kan vi la Jesus Kristus bestemme? I Evangelium snakkes det om å tjene. Hvis Jesus er vår kompass, så må vi velge Hans vei, en tjeners vei. Da blir vi mer og mer til den vi følger. Vi kan med fordel tjene de mennesker som ikke kan gi oss noe tilbake. Da opplever vi Guds kjærlighet og omsorg.

Den utfordringen gjelder hver og en av oss. Men husk: Den gode hyrde er alltid med oss! La oss be om mot og styrke å følge Ham.