Autor Arkiv: Helga

Søndag 19. juni ble det både høytidelige messer, en felles prosesjon kl. 12 mellom de to høymessene på norsk og polsk og grillfest i hagen etter begge høymessene

Det ble en høytidsdag med flott vær, denne søndagen. Så bra, siden det også ble prosesjon rundt hele Enerhaugen. St. Josephmennene hadde bygget fire altre som var fordelt langs veien.

I sin preken fortalte p. Ragnar litt om bakgrunnen for festen som har sitt utspring i Skjærtorsdag og Jesu siste måltid med disiplene. “Vi går ut på gaten for å vise det helligste som vi har”, sa sognepresten. “La oss glede oss over å være delaktig i det vi bringer ut til menneskene.”

Det ble sunget og bedt på mange ulike språk under prosesjonen.

Tilbake på kirkebakken ble det grillfest med burgere og pølser og mange velsmakende kaker. Mange ansatte og frivillige har vært i sving for å stelle istand denne flotte festen.

St. Josephmennene brukte store deler på lørdagen for å bygge opp de fire altre – og på søndagen for å ta dem ned igjen. Altre ble pyntet nydelig med blomster. Til festen ble det satt opp grill og bord, det ble bakt mange kaker, pølser og burgere ble grillet. Organisasjonen hadde menighetsrådet tatt seg av. Det var mange som jobbet bak kulissene. Tusen takk til dere alle!

Etter en lang pause grunnet koronavirus var St. Hallvard menighet igjen på tur

Mer enn 30 glade pilegrimer bega seg tidlig lørdag i strålende sommervær på pilegrimsferden til Stein gård og Bønsnes kirke. Det var først en times bussreise til Steinsletta der vår guide Torunn Bratli allerede ventet på oss. I bussen ble det sunget og bedt Laudes som seg hør og bør.

P. Andreas oppfordret i sin preken i Bønsnes kirke at vi er kalt til å gå ut og se. Å fornemme Guds skaperhånd overalt. Det er ikke vanskelig på en så fin dag. Men det gjelder også andre dager, andre tider. Vi må venne oss til at Gud vil gå med oss, fortalte presten. Det må øves, slik at vi fornemmer det mer og mer.

For pilegrimsgruppen var det en flott dag å begynne med nettopp denne øvelsen. Og det blir flere turer fremover hvor vi kan øve oss. Vi takker p. Andreas for at han ville være med oss og alle dere som gjorde turen til en fin opplevelse! Hilsen fra deres arrangører Frøydis og Helga.

Se flere bilder og les mer om turen her.

Gud er relasjon, en kjærlighetens relasjon. P. Ragnars preken siste søndag 12. juni

Treenigheten gir et bildet på det kristne liv. Det dreier seg om en ytre enhet og en indre enhet. Den ytre enheten er vi alle, sammenbundet som Kristi legemet. Den indre enheten er jeg med mine egenskaper.

Kanskje kan vi nærme oss temaet ved å spørre: Hva betyr Treenigheten for oss, for meg?

I St. Hallvard menighet er vi så heldig å ha et stort mangfold av mennesker fra ulike verdensdeler og kulturer. Vi kan være sammen med hele verden. Det er et liv i den hellige Treenighet.

Gud er relasjon, en kjærlighetens relasjon. Vi skal leve innenfor denne relasjonen.

Og kommunionen er forsmak på enheten med Gud. Enheten blir på denne måten synlig.

La oss be om at vi alle vokser mer og mer sammen, amen!

… skal han veilede dere til hele sannheten (Joh 16,13)

For en god måte å ta avskjed på!

Jesus går enda lengre og ber om at de, som han forlater, må helliges gjennom sannheten. Hva er sannhet? Så har allerede Pilatus spurt Jesus. Evangelisten Johannes forteller oss at Jesus er «veien, sannheten og livet». Vi blir altså helliget gjennom Jesus Kristus. Vår tro på Jesus helliggjør oss!

Vi burde også huske Jesu ord om at det er talsmannen, den hellige Ånd, som skal veilede oss til hele sannheten. Henvender vi oss i bønn til den hellige Ånd, så blir vi opplært i alt som fører oss til et hellig og lykkelig liv.

Det er viktig å ta bevisst avskjed. Det gjør godt å be med og for dem vi tar avskjed med. Det er nok med den lille bønnen: Kom, hellige Ånd, fyll dine troendes hjerter og tenn i dem din kjærlighets ild (se gårsdagens innlegg).

Lesningene finner dere her.

… fyll dine troendes hjerter og tenn i dem din kjærlighets ild

Søndagen hadde p. Andreas høymessen og da brukte han prekenen til å fortelle om de ulike måter å be på. P. Andreas foreslo å lese de tre lesninger til denne siste (syvende) søndag i påsketiden som en oppskrift på hvordan vi kan be.

I den første lesningen (Apg 7,55-60) hører vi om kirkens første martyr, den hellige Stefanus. Han tilhørte gruppen av de første diakonene og forkynte uredd Jesus Kristus. Det fikk de mektige til å bli rasende og Stefanus ble stenet. Det heter at han – fylt av den hellige Ånd – skuet Guds herlighet og Jesus som stod ved Guds høyre. Ved å bli styrket gjennom denne visjonen kunne Stefanus be for dem som var i ferd med å drepe ham: “Herre, krev dem ikke til ansvar for denne synd.” Denne form for bønn kalles forbønn, petisjon.

Også søndagens evangelium (Joh 17-20-26) handler om forbønn. Vi hører et utdrag fra slutten av Jesu avskjedstale (kapitlene 14-17) i Johannes’ evangelium. Jesus ber om at ‘alle skal bli ett’. Han mener med det ikke bare disiplene som flokker seg rundt ham der og da, men alle som kommer etter dem og tror på Jesus. Vi er også blant dem, Jesus går i forbønn for oss!

I andre lesning (Åp 22,12-20) hører vi igjen om en visjon, en åpenbaring. Bønnen her blir helt enkelt: Kom, Herre Jesus. Og svaret er: Ja, jeg kommer snart. Det er viktig å være i stillhet og lytte til det Gud sier. Det er viktig for oss alle å øve oss i å være stille og lytte. Det er ikke enkelt! Men kun på denne måten kan vi høre det Gud vil si til oss og vi kan si vårt “Amen – slik er det!”

Kom, Herre Jesus! Kom, hellige Ånd og fyll våre hjerter!