Kontaktklubbsesongen høsten 2022 ble avsluttet i går med julemiddag i Fransiskushjelpens regi i menighetssalen. Før det var det en avslutning til onsdag 7. desember med mye god kake – selvlaget og kjøpt av Caritas.
«Kontaktklubbgjengen», fra venstre: Evelyn, Merle, Christine, Mimi, Suzy, Rosita og Maria.
Det var god stemning og latteren satt løst. Vi gleder oss til å starte opp igjen onsdag 11. januar 2023. Den trofaste gjengen som onsdag etter onsdag har stelt istand mat og drikke etter formiddagsmessen, sier vi : Tusen takk! Måtte Gud velsigne dere for deres iherdige innsats!
OBS! Messen på onsdager kl. 11 fortsettes det med, både 14. og 21. desember – og 4. januar. De som ønsker å be rosenkransen kan møtes kl. 10.15.
Vi takker Caritas ressurssenter for alt de har bidratt med i 2022 – fra kakene til bussturer og aktiviteter!
Vi ønsker dere alle en fortsatt god adventstid og deretter en velsignet julehøytid. Vel møtt i 2023!
Liturgiens uvante rosafarge forteller at adventstiden har kommet halvveis – p. Ragnars preken på 3. søndag i advent
Gaudete-søndagen, som markerer at adventstiden har kommet omtrent halvveis, blir fremhevet gjennom fargen rosa. Det er en blanding av adventsfargen lilla og julens hvitt. Julen kaster sine stråler inn i våre liv – allerede nå.
Advent er forventningens tid! Da passer det godt med lesningene fra denne søndagen i advent. De handler nemlig om frihet og glede. Herren skal komme, det betyr glede. Og vi blir frelst. Det betyr frihet. Vi kan leve som glade og frie mennesker. Dette er adventstidens budskap.
I evangeliet hører vi om Johannes Døperen som sitter fengslet. Han hadde hørt hva Jesus gjorde og sender derfor sine disipler for å spørre Jesus: «Er du den som skal komme? Eller skal vi vent på en annen?» (Matt 11,3)
Jesus gir ikke et direkte svar. Isteden henviser han til alt det som skjer, til tegnene som er synlig for alle: «Blinde ser og lamme går, spedalske blir renset og døve får høre, døde oppstår, og Det Glade Budskap forkynnes for de fattige.»
Johannes sitter i fengslet og kan ikke gjøre noe annet enn å vente på det som vil skje. Så klart at det dukker opp spørsmål. I adventstiden venter vi på Jesu Kristi annet komme. Mens de første kristne ennå trodde at dette ville skje i deres levetid, vet vi nå etter mer enn 2000 år at Gud ville ha det annerledes. Siden da venter generasjon etter generasjon – i det uendelige, så virker det på oss i dag.
Det passer ikke inn i vår tid. Vi er vant til at alt skje på et blunk. Hvis ikke, blir vi utålmodige. Vi venter på bussen, på toget, vi venter på at strømprisene vil falle, vi venter på halv skatt i desember. Men: vi må lære oss å vente på det som virkelig teller. Og vi må ikke sprer oss ad mens vi venter. Dette er kunsten som vi kan øve oss i i adventstiden. Denne øvelsestid er sannelig ikke bortkastet!
Advent er motgift mot utålmodighet og distraksjoner. Adventstiden minner oss om hva alle de forberedelsene, som vi så ivrig er opptatt med, egentlig handler om. Advent ligner en pilegrimsvei.
Det handler om ikke å miste håpet, ikke å miste troen på denne lange veien. Troen må vises i konkret handling. Gå på besøk, hjelp dem som er i nød, be om forsoning. Bruk tid og penger – ikke bare det du har til overs.
Vi bør gi oss selv. Vi bør leve som søstre og brødre. Det vil si: vi bør føre et liv i Guds nåde. Da er det ikke rom for utålmodighet og distraksjon.
Måtte Gud gi oss kraft og mot. Da er det Gaudete – alltid!
Bilder fra søndgens høymesse. Nederst. En nybakt katolikk blir tatt opp i kirkens fulle fellesskap. Gaudete!
Sant nok, tidsrommet 19.-26. september 2023 er allerede bestemt! Pris for overnatting og transport i Italia (buss fra og til flyplassen Fiumicino i Roma og dagstur til La Verna) er beregnet til 500 Euro. Frokosten er inkludert i prisen, i tillegg kommer andre måltider og flyreisen som bestilles av den enkelte. Vi som arrangerer turen, kan være behjelpelig med bestille fly.
St. Hallvard menighet har en lang tradisjon i den hellige Frans av Assisis ånd. Formålet med denne turen er å oppfriske tradisjonen og gi flere av oss anledning til å bli kjent med Frans på nytt.
Vi skal bo på Casa di Spiritualita – Oasi del Sacro Cuore, rett nedenfor Porta Nuova. Huset er ideelt plassert i forhold til kirker og andre severdigheter i sentrum.
Antall plasser er 25. Deltakere fra St. Hallvard menighet blir prioritert.
Vi kommer med mer detaljert informasjon i januar. I mellomtiden kan du bruke litt tid på å tenke over om reisen kan være noe for deg.
Bildene: Wikimedia Commons og hjemmeside til Oasi del Sacro Cuore: www.oasisacrocuoreassisi.com
Johannes Døperen er den dominerende skikkelsen på andre adventssøndag- p. Ragnars preken fra siste søndag
Johannes Døperen var en personlighet med et tydelig budskap. For å forberede oss på Messias’ komme trenger vi omvendelse og forandring.
Omvendelse og forandring? Vi kristne blir ofte sett på som konservative og reaksjonære. Sant er at vi er konservative i henhold til Jesu lære, våre hellige skrifter som ble tegnet ned kun få tiår etter Jesu død, de tidlige kirkelige dokumentene og pavens lære. Det er den ene siden.
Men ser vi nøye på det som Jesus sier og gjør, så gjelder det FORANDRING. Jesu første ord i det eldste evangeliet (Markus) lyder: Vend om og tro på evangeliet. Det å vende om vil si: Bli nye mennesker! Kvitt dere med gamle tankemønstre, gamle blikkvinkler! Baser deres liv på verdier som tilhører Guds rike! Praktisk innebærer det at vi må legge tilside alt det som har med vår selvopptatthet og egoisme å gjøre, vår griskhet, vår tilbøyelighet til makt, anerkjennelse og ære, vår higen etter å ha kontroll og innflytelse.
Adventstiden skal hjelpe oss til å se de tingene som hindrer – og forhåpentligvis også de tingene som fører nærmere Gud. Vi bør forberede oss ved å unne oss tid til stillhet og refleksjon, gjerne også gjennom botens sakrament. Vårt indre trenger ro og pleie for å gjøre plass til den store gjesten som skal komme – Jesus Kristus.
Gud ønsker å gi seg selv til oss. Derfor trenger vi et åpent, levende, bankende hjerte. Det ber vi om, amen.
Den utvidede filippinske gruppen stod for deilig kirkekaffe – og de hadde pyntet seg festlig. Tusen takk!
Årets siste tur i Kontaktklubben gikk østover. P. Waldemar Bozek, sogneprest i St. Clara, hadde sagt seg villig til å ta imot oss fra St. Hallvard og feirer messe sammen med oss.
P. Waldemar er opprinnelig fra Polen og har tjenestegjort i St. Hallvard. Det var hans første oppdrag her i landet. Spør man etter de årene på Enerhaugen, sier han: «St. Hallvard, det var min første kjærlighet i Norge. Jeg kommer aldri til å glemme denne menigheten.» Så hyggelig å høre!
Vi fra Oslo følte oss veldig godt mottatt i Hedmarkens bjørneland nær grensen til Søta Bror. P. Myron var vår turprest på festdagen for den hellige apostelen Andreas, 30. november. Vi ba laudes på tur til Kongsvinger og vesper på veien hjem. Innimellom var det festmesse i St. Clara kirke. Den hl. Andreas var med oss – så å si hele dagen. Og vi tenkte på og ba for vår kapellan Andreas – selvfølgelig. Han kunne dessverre ikke reise med oss denne gang.
Men vi hadde jo p. Myron. Han ledet bønnene i bussen, hjalp med forberedelsene til messen og konselebrerte. Organisten Xavier var også med – det var jo da også tur for staben i St. Hallvard. Han spilte orgelet under messen og bidro til en skikkelig høytidsstemning.
Etterpå krysset vi grensen og spiste en fin lunsj på hotell Charlotte på Charlottenberg. Det var buffet og det fantes så å si alt som hjertet kunne begjære av god mat og drikke. For å presisere: Nei, ikke alkohol denne gang heller.
P. Waldemar kom også til Charlottenberg og det ble fine samtaler rundt lunsjbordene. Etter en handletur for dem som ønsket, bar det vestover og hjem til Oslo. Da hadde skumringen senket seg over Innlandet og mørket falt.
Takk for en fin tur til alle deltakere og takk p. Waldemar for gjestfriheten. Vi fra St. Hallvard ble invitert til å komme tilbake når vi måtte ønske det – og det skal vi sannelig gjøre!
