Author Archive: Helga

Hvem er Gud?

Tanker fra den US-amerikanske teologen og St. Josephsøster Elizabeth Johnson

Det er best å gi slipp på ideen om Gud som en monark som bestemmer over andre vesener. Beveg ditt sinn i retning av den levende Gud som er et uendelig hellig mysterium. Sitt med sannheten om at vårt begrensede sinn ikke kan fatte den ENE som er uendelig; våre begrensede hjerter kan ikke fatte kjærlighet uten grenser. Se mot Gud, ikke som en individuell aktør innenfor rekkevidden av skapninger, men som den ufattelige personlige Kilden til alle vesener, selve Grunnen til alt som er, Den som er hinsides i vår midte, et skapende Hav av kjærlighet, Skaperånden. 

Begynn så å innse at Skaperåndens kraft ikke utøves som rå makt-over, men som kjærlighet som myndiggjør. Guds skapende aktivitet skaper et univers som er utstyrt med den medfødte evnen til å utvikle seg ved bruk av sine egne naturlige krefter, noe som gjør det til en fri partner i sin egen skapelse.  

Å utvide vårt bilde av den levende Gud i tråd med paradigmet av Elskeren åpner for å respektere den genuine autonomien i naturens veier og friheten i skapningers oppførsel. Dette muliggjør Skaperguden…  

Som Guds gode skaperverk blir verden en fri partner i sin egen tilblivelse mens Skaperen fremkaller dens eksistens i hvert øyeblikk. For å si dette kort, Gud skaper verden ved å gi verden makt til å utvikle seg selv. Langt fra å tvinge verden til å utvikle seg i henhold til en forhåndsutformet plan, kaller Ånden den kontinuerlig frem til en frisk og uventet fremtid.

Elizabeth A. Johnson, Come, Have Breakfast: Meditations on God and the Earth (Maryknoll, NY: Orbis Books, 2024), 17, 18–19, 19–20, 21. Bilde: Treenigheten v/Andrei Rublev (1400-tallet), Wikimedia.com

St. Hallvard menighet arrangerer pilegrimstur i jubelåret til Roma – i forbindelse med den Nordiske Valfarten

fra torsdag 30. januar 2025 – tirsdag 4. februar 2025

Gruppestørrelse: maks 20 personer

Pris/Depositum: NOK 9.500 per person i dobbeltrom. Enkeltromstillegg NOK 1.500. Dette dekker
– 5 netter overnatting i kloster med frokost,
– fly til og fra Roma
– transport til og fra flyplassen Fiumicino og klosteret
– offentlig transport i Roma

Det blir blant annet audiens og pavelig messe i Peterskirken. Se hele programmet her: https://www.katolsk.no/nyheter/2024/06/bli-med-pa-stor-nordisk-valfart-til-roma-i-2025

Legg merke til at vi ikke er med de to første dagene spesifisert i programmet.

Påmelding snarest, senest 4. november, til oslo-st.hallvard@katolsk.no eller helga.mannle@katolsk.no

Vi anbefaler å tegne reiseforsikring hvis du ikke allerede har.

Ingen kan gjøre seg fortjent til det evige liv

Hvem kan da bli frelst? P. Ragnars preken fra siste søndag

Mange ting i lesningene denne søndagen er spennende. Jeg velger evangeliet, historien om den rike, unge mannen. Han ønsker nok en bekreftelse på at alt i hans liv er bra.

Dette må være veldig viktig for ham siden evangelisten forteller oss: Han løper Jesus imøte. Her finnes det iver og forventninger: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å få del i det evige liv?»

Jesus svarer: «Følg budene.» Og den unge påstår at han har holdt budene og lever et moralsk riktig liv.

Evangeliet forteller oss deretter at Jesus ser på ham og får ham kjær. Så kommer utfordringen: «Gå og selg alt du eier.» Det betyr: Gjør noe for andre! Og Jesus fortsetter: «Kom så og følg meg.»

Jesus oppfordrer den unge mannen – og også oss – å legge sitt eget til side. Da går grensen for den unge, han strekker ikke til. Og Jesus sier til disiplene de velkjente ordene: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»

Rikdom betyr mye mer enn penger og eiendom . Det betyr alt vi gjør for vår egen del, alt vi gjør ut av egen egoisme og narcicisme.

Hvem kan da bli frelst? Disiplenes skrekk er så forståelig. Jesus snur plutselig alt på hodet! Å holde budene er ikke nok. Ingen kan gjøre seg fortjent til det evige liv! 

Jesus tester disiplene og oss, han tester våre motiver. Våger vi å elske Gud uten begrensninger? Vi er kalt til å følge Jesu fotspor. Vi er kalt til et liv i kjærlighet og barmhjertighet. Tør vi følge Jesus?

La oss be om at vi alltid er åpne til de gaver Gud vil gi oss – uten å være redde og bekymret for følgende dette måtte ha!

Maria, hjelp oss å forstå at det å tjene er å vokse i kjærlighet!

P. Ragnars tanker om søndagens tekster

I dagens evangelium presenterer Jesus et lite barn som forbilde. Det er noe rørende i dette. Et barn utstråler uskyld, enkelhet og tillit.

Hva går forut? Disiplene – som vanlig – har kranglet. Hvem er viktigst, hvem er nummer 1? Dette spørsmålet handler om ære, stolthet, misunnelse og berømmelse. Alle disse ting som Jesus nektet å ta hensyn til da Satan prøvde han i ørkenen.

Hva er felles nevneren her? Jo, det er at vår fokus ligger på oss selv. Vi dyrker vår selvopptatthet, vår egoisme.

Samme stoff blir også omhandlet i den andre lesning fra Jakobs brev. Også her påstås det at våre drifter står i veien for et liv med Kristus, særlig misunnelse og selvopptatthet.

Jesus spør sine disipler: «Hva har dere snakket med hverandre om på veien?» Det blir øredøvende taushet. Disiplene skjønte nok at Jesus ikke ville godta deres selvopptatthet og ærgjerrighet.

Hva gjør Jesus? Som sagt, han viser dem et lite barn, slår armene rundt det og sier: «Den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, han tar imot meg og Gud som har sendt meg.»

Dette er sterkt! Tenk på stillingen et barn på denne tid hadde. Da blir Jesu provokasjon ennå tydeligere. Denne gang gjaldt livet til et barn ingenting. Barnedødeligheten var høyt, det fødtes mange barn for at noen få kunne overleve. Et barn var en slags eiendom, ikke en person. Det hadde ingen rettigheter. Det fantes – i motsetning til i dag – ingen forventninger rettet mot et barn.

Det vi går glipp av når vi leser evangeliet på norsk, er et viktig ordspill: På arameisk betyr barn det samme som tjener. Og da faller plutselig brikkene på plass. Disiplene og vi skal være tjenere!

Bryr vi oss om dem som er utenfor? Måtte Maria hjelpe oss å forstå at det å tjene er å vokse i kjærlighet.

Verdensbønnedagen for Skaperverket 1. september

Håp og handle med skaperverket. Utdrag fra pave Frans’ budskapdel 3HANDLE

Å håpe og handle med skaperverket betyr framfor alt å forene våre krefter og sammen med alle menn og kvinner av god vilje å bidra til å «revurdere spørsmålet om menneskelig makt, dens betydning og dens grenser. For vår makt har økt frenetisk på noen få tiår. Vi har gjort imponerende og fantastiske teknologiske fremskritt, og vi har ikke innsett at vi samtidig har blitt svært farlige vesener, i stand til å true livet til mange arter og vår egen overlevelse»

Ukontrollert makt frembringer uhyrer og vender seg mot oss selv. Derfor er det i dag presserende nødvendig å sette etiske grenser for utviklingen av kunstig intelligens, som med sin beregnings- og simuleringskapasitet vil kunne brukes til å rå over mennesket og naturen i stedet for å brukes til tjeneste for fred og helhetlig utvikling.

Lydighet mot kjærlighetens Ånd endrer menneskets grunnholdning radikalt: fra å være «plyndrer» til å bli «gartner» for hagen. Jorden er betrodd mennesket, men tilhører stadig Gud (jf. 3 Mos 25,23).

Bevaring av skaperverket er altså ikke bare et etisk spørsmål, men også et i høyeste grad teologisk spørsmål.

Å håpe og handle med skaperverket betyr da altså å leve ut en inkarnert tro, en tro som vet å ta del i andres lidelser og forhåpninger og sammen med dem vente på den legemlige oppstandelse som de troende på forhånd er bestemt for i Kristus Herren.

Ved troen og dåpen begynner et liv i Ånden for den troende. Et liv som blir til en kjærlighetssang for Gud, for menneskeheten, med og for skaperverket, og som har sin fylde i hellighet.