Autor Arkiv: Helga

De fem kloke og de fem uforstandige jomfruer

Søndagens evangelium om de 10 brudepikene er viden kjent. Men hva handler det egentlig om?

Hvis vi reflekterer over teksten, kan det komme opp spørsmål. For eksempel, hva er egentlig forskjellen på brudepikene? De ti mangler nok ikke god vilje eller punktlighet. Alle ti er der og venter på brudgommen. De blir trøtte alle sammen og sovner. Ingen av dem klarer å holde seg våken.

Vi kjenner Jesu oppfordring ‘Vær våken!” Det kommer vi til å høre snart ganske ofte. Adventstiden er i en særstilling når det gjelder å våke og be. Men her det å sove åpenbart ikke noe problem. Også de kloke jomfruene sover.

Forskjellen er å finne i det som disse kvinnene har brakt med seg eller (sic!) ikke har husket å ta med: oljen. Oljen til lampene. Forskjellen er altså hvordan kvinnene har forberedt seg til bryllupsfesten, til å møte brudgommen.

Hvordan ser det ut med våre forberedelsene for å kunne møte Kristus vår Herre? Hvordan ser det ut i våre hjerter? Tar vi oss tid til å møte vår oppstandne Herre, leter vi etter Kristus i våre liv?

Paven gir oss noe å fundere på i sin Angelusbønn på søndag. Du finner det ved å klikke her.

Har dere vært i Roma og sett på fasaden til kirken ‘Maria i Trastevere’ fra 13-tallet, særlig etter at det har blitt restaurert og ferdigstilt i 2018? Hva oppdaget dere da? Jo, vi ser de ti jomfruene nydelig fremstilt som mosaikk. Ved nærmere betraktning kan man se at kun de to kvinnene til høyre for Maria med barnet ikke har brennende lamper (et detaljert bilde ser du ved å klikke på lenken ovenfor). Og alle ti jomfruer trer frem til Jesusbarnet. Er dette et budskap?

Dere som ennå ikke har sett denne vidunderlige kirken, det blir ny pilegrimstur for menigheten om ca et år. Følg med på menighetens nettside for å få mer informasjon etter hvert.

Bilde øverst: Den restaurerte fasaden av Maria in Trastevere, domradio.de. Bilde nederst: Detalj av fasaden, walksinrome.com.

Omsorg for vårt indre liv. Pave Frans’ tanker.

Ofte er vi meget påpasselige når det gjelder vårt ytre – vi bryr oss meget om vårt utseende og om gjøre et godt inntrykk på andre. Men Jesus sier at livsklokskap ligger et annet sted. Det er å ta seg av det som er usynlig, å ta seg av vårt hjerte. 

Omsorg for vårt indre liv. For å pleie vårt indre liv må vi lære oss å stanse og lytte til vårt hjerte, blant annet for å kunne vokte våre tanker og følelser. Ofte vet vi ikke hva som er hendt i vårt hjerte i løpet av en dag. Hva skjer i hver av oss?

Ofte er vi meget påpasselige når det gjelder vårt ytre – vi bryr oss meget om vårt utseende og om gjøre et godt inntrykk på andre. Men Jesus sier at livsklokskap ligger et annet sted. Det er å ta seg av det som er usynlig, å ta seg av vårt hjerte. 

Omsorg for vårt indre liv. For å pleie vårt indre liv må vi lære oss å stanse og lytte til vårt hjerte, blant annet for å kunne vokte våre tanker og følelser. Ofte vet vi ikke hva som er hendt i vårt hjerte i løpet av en dag. Hva skjer i hver av oss?

Det er visdom å gi stillheten rom, for å bli i stand til å lytte til oss selv og til andre. Det betyr å bruke litt mindre tid på å se på mobilen eller TV-skjermen, for i stedet å se lyset i andres øyne, i ens eget hjerte, i Guds blikk på oss. Det betyr, ikke å la overdreven aktivitet løpe av med oss, men å vie tid til Herren, til å lytte til hans Ord.

Se hele tekst av Angelusbønnen på katolsk.no. Bilde øverst: walksinrome.com. Bilde nederst: Wikimedia Commons, Zenodot

Ukens pave Frans

Uskyldens stemme

At barn er til stede, er et tegn som går rett til alle voksnes hjerter. Det er uskyldens stemme som stiller spørsmål og får oss til å tenke, som tvinger oss til å spørre oss selv: Hva gjør vi med vår verden, planeten vår, samfunnet vårt? Hvilken fremtid forbereder vi for deg?

Pave Frans, november 2023

Foto: Gregorio Borgia / AP file

Redaktør for Ukens Pave Frans er Frode Grenmar

En kirke som er “synodal, misjonær og går framover” trenger en teologi som også “går framover”.

Pave Frans’ nye relasjonsteologi kaller til en “Modig kulturrevolusjon og forpliktelse til tverrfaglig dialog i teologien”

Pave Frans har kastet katolsk teologi inn i et åpent rom der den ikke lenger kan bestemme sin egen posisjon utelukkende ut fra kildene Skriften og Tradisjonen. Teologien skal basere seg på et interdisiplinært nettverk av relasjoner og erfaringer, også med ikke-troende.

Det som trengs er «en fundamentalt kontekstuell teologi», skriver paven, «i stand til å lese og tolke evangeliet under de forhold som menn og kvinner lever under daglig, i forskjellige geografiske, sosiale og kulturelle miljøer».

For en uke siden, på 1. november 2023, utstedte pave Frans et «Motu Proprio» (pavelig dekret) med tittelen Ad theologiam promovendam (Om å fremme teologien) som skisserer hvordan teologi i dag «kalles til et vendepunkt, til et paradigmeskifte, til en modig kulturell revolusjon og forpliktelse til dialog.»

«Å fremme teologi i fremtiden kan ikke begrenses til abstrakt gjengivelse av formler og skjemaer fra fortiden,» sier Francis i det nye dokumentet, som foreløpig kun eksisterer på italiensk.

Det følgende gir en kort utforskning av disse trekkene for å hjelpe til med å belyse og verdsette pavens oppfordring til en mer åpen og fremtidsrettet teologi i dag.

Teologiens nye relasjonelle grunnlag: – dialog!

Les videre her

Teksten er basert på artikler fra Christopher Longhurst (CathNews New Zealand) og Tiziana Campisi (Vatican News).

Bilde: Vatican News

Sykesalving i 11-messen med fem prester

Det handler ikke bare om å ta bort våre plager, men også om å gi oss hvile (p. Henry i sin preken)

I dag fikk de som møtte opp i 11-messen et, sjeldent syn. Alle fem prestene i St. Hallvard var samlet rundt alteret. Grunnen for dette: Kontaktklubben og andre som kommer til 11-messen på onsdager fikk anledning til å ta imot sykesalvingen Og det var mange som tok i mot sakramentet i slutten av messen.

P. Andreas var hovedcelebrant og p. Henry hadde prekenen som vi gjengir nedenfor. P. Hubert leste evangeliet. P. Ragnar var med på å dele ut sykekommunion og vår nye eritreiske prest, abba Mekkonen, prøvde å følge med på en av sine første messer på norsk. Da kom det godt med at han fra før kunne svensk. P. Mekkonen snakker visstnok også engelsk, italiensk og selvsagt eritreisk – og kanskje enda flere språk.

I sin preken forklarte p. Henry sykesalvingen. Han sa: Sykesalvingen er ikke et sakrament bare for dem som er døende eller står i livsfare på grunn av sykdom eller alderdom. Ikke bare disse er skikket til å motta dette sakramentet.

Ofte ble sakramentet begrenset til slikt bruk og ble derfor tidligere kalt ‘Siste Olje’. Først på begynnelsen av 1970-tallet ble det offisielle navnet endret til Sykesalving for å gjenspeile Kirkens første lære om at sakramentet skal gis til dem som er “alvorlig syke”. Dette inkluderer også mentale lidelser. Kirken reserverer ikke sykesalvingen kun for mennesker som er fysisk syke; det er for alle som lider i sinn, kropp eller ånd.

I Matteus 11:28 sier Jesus: «Kom til meg alle dere som sliter og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.» Så, i dag handler det ikke bare om å ta bort plagene, men om å gi oss hvile. Vi har kommet hit i dag med ulike plager og lidelser: fysiske sykdommer som kreft, depresjon, diabetes, hjertesykdom, og nevrologiske sykdommer som ensomhet, frykt, sinne og mange andre problemer.

Jesus ber oss i dagens evangelium å fornekte alle våre eiendeler. Noen ganger kan disse eiendelene være våre problemer og uforsonlige hjerter. Så la oss ikke tenke for mye, men overgi hele vårt hjerte til Jesus. Og stole på hans helbredende nåde.