Autor Arkiv: Helga

I fellesskap gjennom fastetiden – Bli i meg

1. mars 2021 Nyheter

Dagens meditasjon av Elin A.

Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere. Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg. Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre.  (Joh 15,3-5)

“Bli i meg, så blir jeg i dere.” Et godt sted å begynne dagen. Eller avslutte den. Også ord å hente frem i løpet av en travel dag når hodet er ett sted, hendene et annet og hjertet et tredje. “Bli i meg, så blir jeg i dere.”

Så fortsetter teksten. Jesus peker på vintreet og på vintreets greiner som er oss. Jesus betrygger oss først. Så utfordrer han oss.

Dette er ikke den eneste gangen Han peker på treet for å åpne våre øyne for grunnleggende sannheter – om Ham, om Faderen, om oss selv, om det fellesskapet vi tilhører. Også dette at vi er en del av hele det vidunderlige skaperverket. Kanskje mer enn noen gang lengter vi mot våren og etter at trærne skal bli grønne. Om en ser nøye etter, ligger knoppene allerede klare.

Jeg kom til å tenke på noe Antoine De Saint-Exupéry skriver i “Citadellet” (s 11). Det er sikkert for langt til å ta med og endatil i en dansk oversettelse. Men om en forstår en liten smule dansk og tar seg tid til å lese det, vil en neppe oppleve det som bortkastet tid.

“Thi med træet, således også med mennesket, man får ikke noget at vide om det ved at dele det opp i dets forskellige faser. Træet er ikke først frø, så stængel, så bøyelig stamme og til sist tørt ved. Man skal ikke stykke det ud, hvis man vil lære det at kende. Træet, det er den kraft, der lidt efter lidt formæles med himmelen. Og således er det også med deg, min lille ven. Gud lod dig føde og vokse op, fylder dig efterhånden med længsler, anger, glæder og lidelser, vrede og tilgivelse for tilsidst at kalde dig tilbage i sig selv. Men du er verken skolepog eller hin ægtemand, dette barn eller denne olding. Du er fuldbyrdelsen av denne helhed. Og hvis du lærer at forstå, du er en svajende gren, fast forbundet med oliventræet, vil du ane evigheden i dine bevegelser. Og alt omkring dig udgør en evighed. […]”

I fellesskap gjennom fastetiden – La ikke hjertet blir grepet av angst

28. februar 2021 Nyheter

Dagens meditasjon, p. Ragnars preken, 2. søndag i fasten

Kjære venner, Jesus sier til oss: «la ikke hjertet blir grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg!» Vær frimodige i deres omsorg og bønn for hverandre. Vær ikke redde! Ha tillit til Gud. Fasten er en invitasjon til et møte med Gud ansikt til ansikt. Vi inviteres til å legge vårt eget til side, slik at vi kan la oss bli overveldet av Gud – slik at vi kan følge Hans vilje og ikke vår egen. Det er en invitasjon vi alle kan si ‘ja’ til.

Les hele preken her

Foto: Jesu forklarelse, mosaikk i den fransiskanske Forklarelses-kirken, Tabor-fjellet, Israel (HHM)

I fellesskap gjennom fastetiden – Elsk deres fiender!

27. februar 2021 Nyheter

Dagens meditasjon

På den tid sa Jesus til disiplene sine: «Dere har hørt det er sagt: ‘Du skal elske din neste’ – og hate din fiende. Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, og be for dem som forfølger dere; slik at dere kan bli barn av deres Far i himlene, – han som lar sin sol stå opp over ond og god, og lar det regne både over rettferdig og synder. For om dere elsker dem som elsker dere, hva lønn fortjener dere vel for det? Selv tolloppkrevere gjør det samme. Og om dere hilser deres landsmenn, men ingen andre, hva er vel det storartede ved det, – gjør ikke selv hedningene det samme? Men dere skal være fullkomne, slik som deres himmelske Far er fullkommen.» (Matt 5,43-48)

«Hvem er en helt blant heltene? Den som gjør sin fiende til sin venn.» (Abot De-Rabbi Nathan, Midrasch)

Mest av alt strider kjærlighet til fienden mot våre naturlige tilbøyeligheter. Og likevel: Guds vilje er slutten på all fiendtlighet blant mennesker. Men opplever vi ikke gang på gang at vi mislykkes til tross for at vi ærlig prøver å omgås våre fiender på en god måte? Men hva kommer det egentlig av at jeg har fiender (mennesker som jeg føler ikke vil meg vel)? Kan det ikke være at jeg hater noe i meg selv, men ikke liker å se på det og i stedet legge merke til det enda mer hos noen andre – som jeg så avviser? En slik prosess (projeksjon) skjer vanligvis ikke bevisst. Kanskje må vi først lære å elske oss selv, å være gode mot oss selv, slik at vi ikke trenger å hate andre? Forsoningen med en annen person forutsetter forsoningen med oss selv. De som er forsont med seg selv, er Guds barn.

I fellesskap gjennom fastetiden – Sannelig, det sier jeg dere

26. februar 2021 Nyheter

Dagens meditasjon av Angelly H., kateket

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den time kommer, ja, den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve. For slik Far har liv i seg selv, har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv, og han har gitt ham myndighet til å holde dom fordi han er Menneskesønnen.
(Joh 5, 24-27)

Må Herren Jesus Kristus få en ende på pandemien som alle lider av for tiden.

In English

I fellesskap gjennom fastetiden – Dronning Ester og Purimfesten

25. februar 2021 Nyheter

Dagens meditasjon

Dagens lesning: Est 14,1.3–5.9–10

I de dager tok dronning Ester sin tilflukt til Herren, da hun var grepet av dødsangst. Hun bad til Herren, Israels Gud, og sa: «Herre, du alene er vår konge. Hjelp meg, den ensomme, som ikke har noen annen hjelper enn deg! For en stor fare henger over meg. Fra min tidligste barndom har jeg hørt i min fedrenestamme at du, Herre, tok Israel ut fra alle hedningefolk og våre fedre ut fra alle deres forfedre for å være din arvedel til evig tid, og at du gjorde mot dem alt det du hadde sagt. Kom oss i hu, Herre! Gi deg til kjenne i vår trengsels tid, og gi meg mot, du konge over gudene og herre over enhver makt. Legg de rette ord i min munn når jeg taler til kongen, og vend hans hjerte til hat mot ham som fører krig mot oss, så han og hans likesinnede må bli til intet. Fri oss ut med din hånd og hjelp meg, den ensomme, som ikke har noen annen hjelper enn deg, Herre, du som vet alt.»

Når jeg opplever en stor krise, når alt rundt meg bryter sammen, vil jeg da være i stand til å vende meg til Gud som Ester? Til å bønnfalle ham, skrike, be? “Hjelp meg fordi jeg er alene og har ingen andre enn deg!”

Bakgrunnen til denne lesningen er at jødene i det persiske riket er truet av en planlagt pogrom. Ester er en ung jødisk kvinne som blir kone til den persiske kongen Artaxerxes. Artaxerxes vet ikke om at Ester er jøde. Han har gitt sin guvernør Haman en generell fullmakt som vedkommende har misbrukt for å beordre jødenes utryddelse på en fastsatt dato. Ester vil prøve å få kongen til å omgjøre beslutningen. Det kan hun bare oppnå ved å begi seg selv i livsfare. Det er nemlig ikke tillatt til å oppsøke kongen uten å bli invitert. Den som våger seg inn til kongen uten invitasjon, vil miste livet. Med mindre kongen godkjenner besøket ved å rekke frem sitt gylne septer.

Les mer her