I fellesskap gjennom påsketiden – “Jeg er veien, sannheten og livet”

Refleksjon over dagens evangelium (Joh 14,1-6) – “Dere skal være der hvor jeg er.”

På den tid sa Jesus til disiplene sine: «La ikke angst og uro ta motet fra dere. Tro på Gud, og tro på meg! I min Fars hus er det mange boliger. Var det ikke så, hadde jeg sagt dere det. Jeg går jo dit for å gjøre plass i stand for dere. Og når jeg er gått hen og har gjort alt i stand, kommer jeg tilbake og tar dere med meg, for at også dere skal være der hvor jeg er. Og dit jeg går, kjenner dere veien.»
Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går hen. Hvordan skal vi da vite veien?»
Jesus svarer: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg.»

Bildet viser mosaikken i apsisen til klosterkirken Maria Laach. Den benediktinske abbedien er fra 1100-tallet og ligger i Eifel, Tyskland. Kristus holder en bok i hånden med innskriften ‘Ego sum via, veritas et vita’ – Jeg er veien, sannheten og livet.

Denne teksten er del av den såkalte avskjedstalen (kapitler 14-17) i Johannesevangeliet. Å ta avskjed gjør ofte vondt, er ofte vanskelig. Men avskjed er nødvendig for at nytt liv kan vokse. Jesus snakker her om sin død. Siden Jesus har begynt sitt virke har han og disiplene alltid vært sammen. Men nå kommer avskjedens time. En helt ny situasjon for dem som fører til angst og uro.

Jesus vet det og gir sine venner et nytt perspektiv, ja, en visjon. For det første: Det blir et gjensyn og et evig samvær, etter døden, i Guds bolig. Avskjeden, adskillelsen, varer ikke evig. Kristus kommer igjen og alle hans venner skal være sammen med ham. Og for det andre: Jesus viser veien til Gud – gjennom seg selv. Jesus er veien, sannheten og livet. Denne visjonen gjelder oss alle.

Vi kan tre inn i denne visjonen, eller ei. Gjør vi det, så vokser vi åndelig sett. Da lever vi i Kristus, og Kristus lever i oss. Det er selve mystikken i vår kristne tro. Når livet er vanskelig, når det finnes mange ulike og forvirrende valgmuligheter, så kan vi orientere oss på Jesu ‘Jeg er’. Det kan vi sette vår lit til. Og da kan vi møte avskjeden siden vi vet at det som er her på jorden, vil forgå – ikke noe unntak. Hvor kronglete og labyrintisk vår livsvei enn måtte være, det finnes en bolig for oss i midten av Guds kjærlighet. Plassen er forberedt – for enhver av oss. Og veien dit er Jesus Kristus.