I fellesskap gjennom påsketiden – Fellesskap, en viktig bærebjelke for troen

Refleksjon over dagens lesning (Apg 8,26-40) – Apostelen Filip og den etiopiske skattmesteren

Lesningen i dag er lang, men absolutt verdt å lese. Et sammendrag finnes i dette avsnittet og hele lesningen her.
Apostelen Filip er blant dem som blir spredt under den første kristenforfølgelsen (se refleksjonen i går). Han forkynner og helbreder i Samaria. “Gleden var stor i byen!” heter det. Så kommer det en etiopisk pilegrim forbi. Han er på hjemreisen fra Jerusalem. Han er skattmesteren til den etiopiske dronningen Kandake, altså en betrodd hoffmann. Han leser i Jesajas bok, men forstår ikke det som er skrevet der. Den hellige Ånd oppfordrer Filip til å ta kontakt med hoffmannen. Det gjør Filip og han forklarer for hoffmannen det som står i skriftene. Filip underviser så overbevisende at hoffmannen ber ham om dåp da de passerer et sted hvor det finnes vann. Filip døper etiopieren og ‘så ser man ham ikke mer på dette stedet’. Etiopieren derimot ‘drog imidlertid lykkelig videre’.

Vi kan bare ane hvilken effekt denne dåpen har hatt for det etiopiske hoffet og hele folket. Skattmesteren har sikkert ikke holdt sin nye tro for seg selv da han kom hjem til Etiopia. Vi lærer noe viktig i denne lesningen. Mange mennesker er søkende, søkende etter mening for sine liv. Den etiopiske hoffmannen var tydeligvis et slikt menneske. Han leser i skriftene. Han søker med sin forstand, men han har nok også en lengsel i hjertet. Han ønsker å forstå. Så får han hjelp, helt uforventet og på et underfullt vis. Han får den beste læreren han kunne ønske seg – i apostelen Filip. Filip åpner etiopierens forstand og hjerte ved hjelp av den hellige Ånd. For en lykke! Etiopieren ber om å bli døpt med det samme. Et ønske som Filip oppfyller. Deretter skiller de to lag, fornøyde og lykkelige.

Denne måten å gå frem på kan være en mal for hvordan troen formidles. Bibelen kan være grunnlag og utgangspunkt. Men det trengs forklaringer. De som søker, må få hjelp, en eller flere kyndige personer som ledsager dem. Og det kreves interesse, lengsel og åpenhet hos dem som søker. Skrittene blir som så: Lengsel; lese i Bibelen; kontakt til menigheten; spørsmål og svar; nærhet og ledsagere. Fellesskap er viktig og en forutsetning. For oss alle!