Nyheter

Nordlendingen, pedagogen, katolikken og vennen Maria Kirstine Havnnes Giæver, «Røsse» blant slektninger og venner, døde 21. desember 2020. Røsse var nordlending. Hun ble født 8. mai 1927 og vokste opp i Nord-Troms, der Giæver-familien eide og drev handelsstedet Havnnes. Det var en oppvekst i velstand, i et hjem med bøker og musikk.

Men det var også en oppvekst preget av ensomhet – selv om Røsse var yngst av fem søsken var det ikke andre barn på stedet, og hun fikk undervisning hjemme med guvernante helt opp til første året av gymnaset. I 12-årsalderen fikk hun tuberkulose, og måtte tilbringe ett år på sanatorium, langt hjemmefra. Mot slutten av krigen, da Røsse var 17 år, ble Havnnes tvangsevakuert. Familien måtte forlate hjemmet i all hast, men kom seg til Trondheim i god behold. Der fullførte Røsse gymnaset, og tok artium våren 1945. Denne oppveksten i nordnorsk natur, rik på impulser og utfordringer, preget Røsse, og selv om hun bodde i Oslo de siste to tredelene av livet, forble hun nordlending. Hun var levende opptatt av hva som skjedde på hjemstedet, holdt lokalavisa Framtid i Nord i alle år, og besøkte Havnnes så ofte hun hadde mulighet til det.

Vi har kommet forbi juletiden og inn i det alminnelige kirkeår. Etter siste søndag skiftet den liturgiske fargen fra julens hvitt til grønt. I sin preken koblet sognepresten sammen de to siste søndagene. Søndag 10. januar hørte vi om Johannes døperen som døper Jesus. Denne søndagen fortelles det igjen om Johannes som sender sine disipler etter Jesus for at de skal følge ham. Her sammenfatter vi sogneprestens tanker under prekenen:

Les mer her

Maria Giæver ble født på det gamle handelsstedet Havnnes i Lyngen, nord for Tromsø. Hun var den yngste i en stor barneflokk. I forbindelse med krigen ble hun og hele familien evakuert sørover til Trondheim, og først etter krigens slutt, kunne familien vende hjem til Havnnes. Maria hadde tatt artium i Trondheim, og begynte med studier i Tromsø. Her kom hun i kontakt med den katolske kirken og konverterte. Etter en tid i Tromsø flyttet hun til Oslo, og snart ble hun kjent med den katolske ungdomsorganisasjonen, UNKF, som hun allerede i Tromsø hadde brevvekslet med. Hun fortsatte med studier, først i historie, deretter det som ble hennes livsvei, pedagogikken. Hun ble etter hvert ansatt ved Høgskolen som høyskolelektor, og her var hun i resten av sitt yrkesliv, bare avbrutt av en kort periode som rektor ved St. Sunniva skole. Hun stilte gjerne sine pedagogiske kunnskaper til tjeneste for Kirken, spesielt for UNKF og Kateketisk Senter, og hun reiste mye rundt i landet for å være med og lede forskjellige kurs og ungdomsarrangementer.