Nyheter

I fellesskap gjennom fastetiden – Fader vår

23. februar 2021 Nyheter

Dagens meditasjon

På den tid sa Jesus til disiplene sine: «Når dere ber, skal dere ikke lire av dere en mengde ord, slik som hedningene, som tror at de da blir bønnhørt. Dem skal dere ikke ligne. For deres Far vet hva dere trenger til, alt før dere har bedt ham. Slik skal dere da be:

Du vår Far i himlene!
La ditt navn lyse blant oss,
og opprett ditt rike;
som i himmelen, la din vilje skje fyldest på jorden!
Gi oss det brød vi trenger i dag.
Tilgi oss hva vi har forbrutt,
som også vi har tilgitt dem som har forbrutt seg mot oss.
Og bring oss ikke i fristelsens vold,
men riv oss ut av det ondes makt!

For dersom dere tilgir menneskene, når de har forgått seg, da skal dere også selv få tilgivelse av deres himmelske Far. Men om dere selv ikke tilgir, da vil heller ikke deres Far tilgi hva dere har forbrutt.»
(Mt 6,7-15)

Tillit og tilgivelse, det er de store ting som dagens evangelietekst handler om. Hvor ofte har ikke jeg bedt ‘Fader vår’? Men stoler jeg virkelig på at Gud vet hva jeg trenger? Vet jeg ikke best selv? Og kan jeg tilgi dem som skylder meg noe, som har forbrutt seg mot meg? Tilgi av hele mitt hjerte? Det virker som om tilgivelse er det viktigste punkt for Jesus siden han tilføyer en ekstra forklaring etter selve bønnen (Mt 6,14-15).
Tillit og tilgivelse – de to store emner i Fader Vår – å be Jesu bønn med et åpent og ærlig hjerte er en livslang oppgave.

Bidrag fra redaksjonen

Foto: Eleona, Jerusalem, tavlene på veggen med ‘Fader Vår’ på alle verdensspråk og dialekter (her fra Burma og Alsace), HHM

P. Andreas: Ut på landet med asken og bønnebok

22. februar 2021 Nyheter

I går, første søndag i fastetiden, la p. Andreas ut på en tur til kirker i Follo. Med seg hadde han bønnebok, stola og aske og ark med notene og tekst. Målgruppen var katolikker i kommunene Nesodden, Frogn, Ås og Nordre Follo. De hadde anledning til å motta askekorset utendørs under en Ordets Gudstjeneste. Foran Skoklefall kirke, Frogn kirke, Nordby kirke og Gamle Ski kirke.

Da vi nærmet oss Frogn kirke, lå tåken tett. Plutselig dukket det opp en liten hvitmalt steinkirke med kirkegård og stor parkeringsplass. To biler stod parkert der, prestens og en til. Det var trofaste Vera Olsnes som hadde funnet veien fra Drøbak hit. P. Andreas og Vera to stod øverst på kirketrappene, helt inn til døren for å finne ly for vinden og tåken.

Les og se mer her

I fellesskap gjennom fastetiden – Selv om jeg går i dødsskyggens dal…

22. februar 2021 Nyheter

Dagens meditasjon

Herren er min hyrde, i hans hånd er overflod.
Han lar meg ligge på grønne enger.
Han fører meg til vann der jeg får hvile
og gir meg nye krefter.

Han leder meg på rette stier,
så jeg kan ære hans navn.
Selv om jeg går i dødsskyggens dal,
det onde skremmer meg ikke.

For, Herre, du er med meg,
din kjepp og din stav de trøster meg. Du dekker mitt bord for fiendens øyne
og salver mitt hode med olje.
Mitt beger er fylt til randen.

Bare miskunn og det som godt er,
skal følge meg alle dager.
Og jeg skal bo i Herrens hus
gjennom lange tider.

I dag feirer vi Festen for den hellige apostelen Peters stol (Cathedra Petri). Responsoriesalmen (salmen etter første lesning i messen) er salme 23 ‘Herren er min hyrde’. Denne salmen er en av de fineste i salmeboken. Den lover oss hvile, den trøster og styrker. Trøst og styrke – det trenger vi i denne Coronatiden.

For å si det med sogneprestens ord fra prekenen i går: Vi er i en ørken allerede. Pandemien herjer rundt oss. Alt føles så tomt og øde. I denne ørkenen – denne tårenes [eller dødsskyggens] dal – må vi legge alt i Guds hender og stole helt og fullt på Ham. Og han vil være der for å ta vare på oss og reise oss opp.

Bidrag fra redaksjonen

1. søndag i fasten – p. Ragnars preken

21. februar 2021 Nyheter

Kjære venner, 

Vår første lesning i dag er historien om Noas Ark. Det er en flott historie, og hver gang vi ser regnbuen på himmelen får vi en påminnelse om det løftet som Gud gav. Denne syndefloden er hva Paulus ser som et bilde på dåpen. I dåpen vaskes vår synd bort. Og vår dåp blir nærmest et personlig tegn på Guds kjærlighet til oss. Gjennom dåpen utvelger han oss, kaller oss ved navn og forener oss med Seg med et helt spesielt bånd; et bånd som aldri kan ødelegges. 

Les mer her

Regnbue i midnattssolen, Kvaløya, Troms,

I fellesskap gjennom fastetiden – Vend om, og tro på Evangeliet!

21. februar 2021 Nyheter

Dagens meditasjon

På den tid drev Ånden Jesus ut i ødemarken, hvor han var i førti dager og ble fristet av Satan. Han levde blant de ville dyr; men englene gikk ham til hånde.
Etter at Johannes var kastet i fengsel, kom Jesus til Galilea med evangeliet fra Gud og forkynte: «Tiden er inne, og Guds rike er nær. Vend om, og tro på Evangeliet!»

Jeg har alltid likt å høre disse ordene under utdelingen av askekorset: Vend om, og tro på Evangeliet! For meg ligger det noe hemmelighetsfullt i dem, et løfte, en forventning, et oppbrudd.

Det samme gjelder for setningen før: «Tiden er inne, og Guds rike er nær.» Guds rike, kommet i Jesus Kristus. Også her: noe hemmelighetsfullt, forventning, oppbrudd…

Hva er min rolle i alt dette? Hva er det Jesus vil?

At jeg tror på Ham, Hans glade budskap: Vår Gud er en barmhjertig å nåderik Gud, en som frelser, en som setter fri. Kan det være noe bedre i verden enn å tro på en slik Gud? Kan jeg stole på Jesus at hans ord er sanne? Kan jeg tro på hans Gud? Kan jeg tro…?

Og Jesus ønsker at jeg skal vende om. For meg har det alltid betydd at jeg vender meg bort fra det som er ondt og syndig i mitt liv.

Det var karmelittpresten Reinhard Körner som forklarte ordet ‘metanoia’ (vend om) under en stille retrett og ga det en enda større mening: Vi skal løfte blikket, utvide vår synsvinkel, forandre vår måte å tenke på, inntar et annet ståsted for å se på ting – og personer. Alle – virkelig alle, ikke noe unntak – er vi Guds barn, og vi bor i Guds gode skaperverk.

Virkelig, et glad budskap! «Vend om og tror på Evangeliet!» Noe som ikke er enkelt, men verdt å øve i denne fastetiden.

Bidrag fra redaksjonen (HHM)