Nyheter

Visdom for hverdagen

Å vende seg bort fra til å vende seg mot

Det er sommer nå og kanskje har vi litt mer tid til ettertanke. Vi fyller ofte vår tid med å lese, høre eller se noe som kanskje ikke hjelper oss med å leve lykkelige liv. Derfor skal vi prøve å publisere under overskriften ‘Visdom for hverdagen’ noen tanker fra ulike kilder som skal hjelpe å finne mer lykke og fred i våre hjerter og i hverdagen. Ordene skal hjelpe til å gi oss sunn, åndelig føde.

Her er en tekst fra den kristne, kanadiske forfatteren Sarah Styles Bessey (born 1979) som prøver å få oss til å fylle vår tid med mer mening:

«Vi vender oss bort fra de tingene vi er imot og mot den håpefulle fremtiden vi forestiller oss. I en målrettet bevegelse vender vi oss bort fra praksisene eller troene eller vanene som fortærer oss, truer oss, reduserer oss og distraherer oss. Og så vender vi oss mot det som bringer blomstring, godhet og sannhet til oss. Snu deg bort, ja, og snu deg mot…. Det vi vender oss mot bør omorientere oss til verden i en holdning av kjærlighet, glede og tjeneste.

Det kan være en enkel rytme til å begynne med. Å vende seg bort fra områder i sosiale medier som har blitt ‘giftige’, usunne for deg og vende deg mot å invitere en ensom nabo på te. Å vende seg bort fra stemmer som bringer skam og skyld til deg eller andre og vende seg mot stemmer som forkynner frihet og helhet og kjærlighet. Å vende seg bort fra sladder og småsnakk; vende seg mot velsignelsens språk…

Begynn med ‘Bort Fra’, og fortsett til du finner ditt ‘For’. Det er en handling av trassig tro. Det vil gi deg noe å støtte deg til. Det vil gi deg en vei å følge.»

«Jeg er sr. Johanna, Jesu favorittdisippel.»

Visdommen av de små og ringe. Refleksjon over gårsdagens evangelium.

Tar vi opp tråden fra i går og ser på gårsdagens evangelium, hører vi Jesus si: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult disse ting for de kloke og forstandige, mens du åpenbarte dem for de små. Ja, Far, slik behaget det deg.»

Igjen er det de små som blir priset salig, lykkelig. I sin preken over denne bibelteksten skrev en benediktinerpater1:

«Thomas Aquinas sa på slutten av livet at alt han hadde skrevet var halm som kunne brennes. Og han sa at alt vi kan si om Gud er mer ulikt ham enn det vi ikke kan si om ham.

Jesu disipler er enkle mennesker, fiskere og håndverkere, ikke studerte, flinke mennesker. Og Jesus selv er en enkel håndverker. Derfor lurer folk på når Jesus underviser, hvor han har fått denne kunnskapen fra.

Jesus er i konstant kontakt, i konstant forbindelse med Gud, sin Far. Når han taler, taler Gud gjennom ham.

I dag er det ofte de såkalte «enkle» menneskene som kommer til kjernen av ting. Jeg husker en gammel nonne som jeg etter ordinasjonen fikk lov til å gi primissvelsignelsen etter en primissmesse i hennes kloster. Sammen med mange andre søstre. Jeg ba hver av dem fortelle meg navnet sitt, slik at jeg kunne henvende meg til dem personlig når jeg velsignet hver enkel nonne. Da jeg var sammen med henne sa denne nonnen som satt i rullestolen foran meg med et smil om munnen: «Jeg er sr. Johanna, Jesu favorittdisippel.»

Henvisning var basert på Jesu favorittdisippel, Johannes. Dette var kunnskap oppnådd fra tro og tillit som fylte ikke bare hennes hode og sinn, men også hennes hjerte, hennes sjel. En kunnskap som er tilstrekkelig for et langt religiøst liv.»

1 Pater Zacharias Heyer, Abtei Münsterschwarzach, Tyskland, i Te Deum, Maria Laach (bilde).

Vi bør ikke la oss overbevise om at kirke og tro ikke har noe med menneskerettigheter eller politikk å gjøre

Mennesker som er på siden av de små, er på Guds side. Refleksjon over dagens liturgiske tekster

Lesningen i dag forteller om kongen av Assur som tror at han kan erobre hele verden – av egen kraft og klokhet. I sin stolthet og vanvitt gjør han seg til en gud. Hva sier denne lesningen oss i dag?

Store ord og slagord fenger også i dag. Vi ser det overalt, spesielt i disse tider med valgkampen i USA og med utallige tilbydere av SMS-tjenester. Det er ikke plass eller tid til å lese artikler som objektivt tar for seg vår komplekse sosiale situasjon og den generelle situasjonen i verden.

Overskrifter som alltid ser etter noen å skylde på og en sterk person som har enkle svar og løsninger – det er det mange mennesker som reagerer positivt på. At dette sårer folk, ekskluderer dem og gjør dem til syndebukker, det er akseptert.

Men: mennesker som er på Guds side er på siden av dem som blir undertrykt, skremt, foraktet og stemplet til syndebukk. De er på siden av de små, de ringe, og de fattige. Mennesker som er på siden av alle disse små, er på Guds side.

I Guds styrke og i Guds navn skal vi ikke la oss skremme, ikke miste motet, ikke miste troen og håpet om at rettferdighet mot alle er mulig.

Og vi bør absolutt ikke la oss overbevise om at kirke og tro ikke har noe med menneskerettigheter eller politikk å gjøre, for det handler i bunn og grunn om himmelen. Himmelen bryr vi oss om, men det handler om himmelen på jorden, i hvert fall til dels.

Kontaktklubben i St. Gudmund på Jessheim

Det er allerede en stund siden Kontaktkluben gikk på tur sammen med p. Andreas. Målet var denne gang Jessheim. Der feiret vi messen og fikk et lite foredrag av p. Andreas hvordan utviklingen av denne menigheten hadde vært. P. Andreas har ledsaget St. Gudmund menighet lenge, også gjennom bygging av den nye kirken.

Fakt er at menigheten er en av de to i OKB som vokser sterkest, fra noen få hundre mennesker før flyplassen ble prosjektert til nå snaue 6000 katolikker. Den andre menigheten er forøvrig naboen i sør, St. Magnus på Lillestrøm. Oslo lufthavn Gardermoen og dens forbindelse med Oslo via tunnellen mellom Lillestrøm og Oslo S har nok ført til denne utviklingen.

Etter messen gikk turen som vanlig til Norges nabo i øst, Sverige. Det var en fornøyd gjeng som trosset regn og kulde. Vi satser på å komme oss på tur igjen etter sommeren. God sommer til alle!

Ukens pave Frans

Bønnen er vår drivkraft

Bønn er drivkraften i livet vårt. Den kan virke som en abstrakt virkelighet, langt fra våre problemer. Likevel er bønnen så viktig, for vi er ikke i stand til å gå langt på egen hånd. Vi er ikke allmektige, og vi mislykkes så håpløst når vi tror at vi er det.

2024 er «bønnens år».

Pave Frans, juli 2024

Foto: Vatican Media
Redaktør for ‘Ukens pave Frans’ er Frode Grenmar