Nyheter
Ukens pave Frans
En Far i himmelen
Hvis vi lever som sønner og døtre, brødre og søstre på jorden, vil folk få vite at vi alle har en Far i himmelen.
Pave Frans, juni 2023
Foto: CNS/Paul Haring
Redaktør for ‘Ukens pave Frans’ er Frode Grenmar
Eukaristiens festdag – Festen for Kristi Legeme og blod 2023
Vi feiret med festmesse, høytidelig prosesjon og grillfest i sommervarmen.
Siste søndag var mange tidlig på bena. Fire altre rundt Enerhaugen skulle settes opp og pyntes, grillfesten i hagen måtte forberedes, vaktene som skulle gi prosesjonen en trygg vandring, måtte komme på plass, koret ville ennå øve litt før festmessen osv.
I sin preken minnet p. Ragnar om det som skjedde Skjærtorsdag. Jesus feiret med sine disipler det siste nattverd. Han viste dem helt håndgripelig at Jesu og dermed Guds kjærlighet ikke kjenner noen grense.
“Kristus er virkelig til stede, her i kirken, hver gang vi feirer messe. Uansett om det er en stor festmesse eller en stille hverdagsmesse. Kristus er der!” ropte sognepresten. Og han tilføyde:
“Eukaristien er føde for kropp og sjel. Den som spiser Kristi legeme og drikker hans blod, skal leve i all evighet. Og det evige liv begynner allerede her og nå.”
For å allerede leve dette evige liv, må vi ikke isolere oss. Uten kommunion er vi i isolasjon. Eukaristien vil forvandle oss, gi oss den styrken vi trenger, føre oss inn i fellesskapet, inn i kommunionen med andre mennesker. “Lar vi oss forvandle?” spurte p. Ragnar.
Og siden eukaristien er en av våre største mysterier, selve kjernen i vår katolske tro, så kan vi ikke beholde den for oss selv. Vi må bringe denne skatten ut til menneskene. Ikke i ord, men i handling. Vi er Guds medarbeidere. Det er handling!
Eukaristien er noe levende, noe konkret. Vi lærer å bli det som vi tar imot. Det kan og må vi ikke skjule, også derfor forlater vi kirken og går ut med det mest dyrebare vi har.
Kom Hellig Ånd,
fyll de troendes hjerter med din nåde
og tenn i oss din kjærlighets ild.
Send ut din Ånd, og alt skal bli omskapt.
Og du vil fornye jordens åsyn.
Ukens pave Frans
Korsets tegn
Vår Gud er kjærlighetens fellesskap; slik åpenbarte Jesus ham for oss. Og vet du hvordan vi kan huske dette? Med den enkleste gest, som vi lærte som barn: Korsets tegn.
Pave Frans, juni 2023
Foto: vaticannews.va
Redaktør for ‘Ukens pave Frans’ er Frode Grenmar
Kristi Legems- og Blodsfest – med høytidelig prosesjon kl. 12 mellom høymessene på norsk og polsk
Prosesjonen er et håpets tegn! En liten refleksjon basert på tanker av benediktinerpater Anselm Grün OSB.
Søndag feirer vi Kristi Legems- og Blods fest. Festen markeres spesielt med en stor prosesjon utendørs. Vi toger rundt Enerhaugen og vår kirke, synger, ber og stopper ved fire altre underveis og det blir sikkert nysgjerrige blikk fra naboer og folk på gaten.
Hvorfor gjør vi egentlig det?
Vi gar ut av vår kirke, vi går ut i byen, i verden og vi bærer Kristus i monstransen med oss for å vise Ham verdens lidelse og nød. Når vi gjør dette, så bekjenner vi samtidig: Som hostien, brødet, blir forvandlet til Kristi legeme, til Kristus som er legemlig til stede i dette brødet, så skal hele Enerhaugen, Oslo, Norge, ja hele verden bli forvandlet, bli helbredet, bli hel og fullendt gjennom Jesus Kristus.
Vi mennesker som er med i prosesjonen, vi som tror på Jesus Kristus, har allerede blitt forvandlet ved at Gud i Jesus Kristus har blitt menneske. Det setter oss fri fra trangen å sammenligne oss med andre, det frir oss fra å måtte bevise at vi er bedre og mer vellykket enn andre mennesker rundt oss. Vi går sammen, vi er en enhet, vi kommer fra mange ulike nasjoner og kulturer, alle har vi like verdighet, alle er vi Guds barn. Det gjelder også for tilskuere og naboer, for innbyggere i Oslo, Norge og hele verden.
Kristus gjennomsyrer hele skaperverket med sin Ånd, det bekjenner vi også mens vi følger etter monstransen. Prosesjonen er et håpets tegn: Kristus er til stede i denne verden og i alle mennesker som ofte virker så langt unna Gud. Kristus bor også i mennesker som har vendt seg bort fra ham. Han ønsker å røre ved deres hjerter og bringe dem i kontakt med deres iboende dype lengsel etter det mysteriet som er større enn alt annet: Gud.
Prosesjonen gjør det synlig at vi alle er Kirken, Guds folk på vandring – som det andre Vatikankonsilet har formulert. Vi alle er på vei mot det målet som vil bringe våre liv til fullendelse. Vi er på vei mot Gud, som ene og alene kan stille vår lengsel etter et meningsfullt og vellykket liv.
Så bør vi ønske oss at vi kan se søndagens prosesjon som en konkret vei til å bære Kristus inn i livene til våre medmennesker slik at deres liv kan bli forvandlet og gjennomsyret av Jesu helbredende kjærlighet.
Etterpå er alle hjertelig velkommen til grillfest (bildene er fra ifjor). Som dere ser var været like fint denne gangen som det er varslet for kommende søndag.
