Nyheter

Gratulerer med dagen, kjære St. Hallvard menighet!

15. mai 2023 Nyheter

I dag er 15. mai, St. Hallvardsdag. Men festen, den storslagne, den feiret vi i går, søndag.

Kl. 12 i går begynte menigheten feiringen av sin yndet skytshelgen med en stor festmesse. Høymessene kl. 11 (norsk) og 13 (polsk) var slått sammen. Kan hende at noen kom for tidlig eller for sent, men det gjorde ikke så mye. Festmessen med påfølgende fest under blå himmel og med sommertemperaturer på Enerhaugen varte helt til kl. 15.

Hele fire av våre prester, kledd i rødt som det hør og bør på en martyrfest, toget inn i det mer enn fullsatte kirkerommet. Foran dem gikk hvitkledde hærskarer – våre trofaste ministranter som ikke engang hadde nok plass på de buede benkene langs veggen. Den oppmerksomme ‘overministranten’ Alessandro registrerte vanskeligheten og plasserte spontant noen på første stolraden. Alle fikk på denne måten en bekvem sitteplass og kunne følge messen med full oppmerksomhet.

Hovedcelebranten p. Ragnar feiret en høytidelig messe, godt hjulpet av p. Andreas som hadde en fin preken for menigheten, p. Henry som sang en nydelig latinsk martyrsekvens for unge, modige Hallvard og p. Hubert som leste evangeliet på godt forståelig norsk – med polsk oversettelse projisert på veggen høyt over hans hode.

Les videre og se flere bilder fra kirken og festen her.

Ukens pave Frans

12. mai 2023 Nyheter

Rosenkransen for fred

La oss be rosenkransen i denne maimåneden og be Den velsignede jomfru om fredens gave, spesielt for det invaderte Ukraina. Måtte nasjonenes ledere lytte til det lidende folkets lengsel etter fred.

Pave Frans, mai 2023

Foto: vaticannews.va
Redaktør for ‘Ukens pave Frans’ er Frode Grenmar

La ikke deres hjerter bli grepet av angst!

9. mai 2023 Nyheter

P. Ragnars preken fra siste søndag

Jesus forkynner sin avskjed! Det hører vi om i søndagens evangelium. Han gjør det under aftensmåltidet, da han for siste gang spiser sammen med sine disipler. Det kan ikke vært enkelt for dem. Jesus er deres mester, de følger ham på alle de veiene han måtte velge å gå. Og nå skal han forlate dem! Sant nok, de har nok følt at situasjonen med de jødiske myndighetene blir mer og mer vanskelig. Men disiplene har nok håpet på at det ville gå bra til slutt. Hva skal de nå gjøre – uten Jesus? De står på kanten av et stup.

Derfor kommer Jesus med de fantastiske ord: La ikke deres hjerter bli grepet av angst. Disse ordene var ikke viktigere enn nettopp denne dagen!

Også vi kjenner angst, i de siste få årene har vi kommet oss gjennom en pandemi, og så er det krig i Ukraina, nesten vårt naboskap. Det kan være fristende å vende blikket bort, å ikke se.

I Laudato Si snakker paven om verden preget av uro, grådighet og makt. Vi trenger en omvendelse. Fra å vende blikket bort fra alt som fortoner seg vanskelig, må vi komme til å oppnå en slags realpresens. Leve i virkeligheten. Skjelne hva som er riktig og galt.

Det kan sammenlignes som å være på en reise: vi må vite målet, og vi må vite hvordan vi skal komme oss dit. Vi mennesker befinner oss på vår livsreise: målet er likt for alle, måten å komme dit kan være ulik.

Det avhenger for eksempel av hva slags kompass vi bruker. Vi kan la andre bestemme, for eksempel tekniske hjelpemidler som GPS og google maps.

Men hvordan kan vi la Jesus Kristus bestemme? I Evangelium snakkes det om å tjene. Hvis Jesus er vår kompass, så må vi velge Hans vei, en tjeners vei. Da blir vi mer og mer til den vi følger. Vi kan med fordel tjene de mennesker som ikke kan gi oss noe tilbake. Da opplever vi Guds kjærlighet og omsorg.

Den utfordringen gjelder hver og en av oss. Men husk: Den gode hyrde er alltid med oss! La oss be om mot og styrke å følge Ham.

Som brødre og søstre. Religionenes dag 2023 – på Grønland, Urtehagen

9. mai 2023 Nyheter

av Elin Anker

“Majoriteten av klodens befolkning kaller seg troende, og det burde få religionene til å gå i dialog med hverandre for å beskytte naturen, forsvare de fattige og bygge et nettverk av gjensidig respekt og broderlighet.’

Pave Frans’ ord (Laudato Si’ Kap.5.201) gjelder ikke bare de store internasjonale sammenhengene, det handler også om vårt eget nabolag. Under vårt selvkomponerte motto for dagen, “Vi må dyrke freden der vi er!” deltok noen av oss fra St.Hallvard på Religionenes dag lørdag 6. mai.

Arrangementet ble holdt på Grønland i det som i dag kalles Urtehagen, det vil si akkurat der St.Hallvard menighet holdt til fra 1890 til kirken på Enerhaugen sto ferdig i 1966. Vi ble tatt hjertelig i mot både av medarrangører og av publikum.

Helt inntil Urtehagen ligger det nå en moské. En av lederene der kunne fortelle om sin oppvekst på Enerhaugen da han og de andre barna i nabolaget nærmest hang rundt brødrene i fransiskanerklosteret. Speiderkjelleren ble lånt ut til muslimenes fredagbønn og var på sett og vis det første moskélokalet i byen.

Anglikanere og baptister, muslimer og katolikker, kvekere og buddhister, Det mosaiske trossamfunn og Den norske kirke. Lørdag var alle samlet under en høy og skyfri vårhimmel. Men hele dagen var Politiet tydelig og årvåkent tilstede i utkanten av området. Vi lever i et fredelig hjørne av verden, likevel midt i en tid der svært mange mennesker utsettes for aggresjon og angrep, polarisering og mistenkeliggjøring og ikke sjelden er det knyttet til etnisitet og religion.

Som en del av vårt bidrag fra katolsk hold, hadde vi valgt “En bønn for vår jord” som er økumenisk i videste forstand og kan bes av alle som tror på en allmektig Skaper og Gud og som avsluttes slik (Laudato Si’ s.194 -195):

“Lær oss å oppdage hver tings verdi, 

å bli fylt med ærefrykt og ettertanke, 

å erkjenne at vi er dypt forenet 

med alle skapninger

mens vi er på vei mot ditt uendelige lys.

Vi takker deg for at du er med oss hver dag.

Vi ber deg, gi oss mot i vår kamp

for rettferdighet, kjærlighet og fred.”

Bilde: Elin Anker og Erik Aashamar på Grønland, tatt av Margareth Pancras