Enerhauggata 4, 0651 Oslo Oslo-St.Hallvard@katolsk.no 23 30 32 00
Fastetidens vei
Vi trenger å bli renset for alt smusset som har tilskitnet våre hjerter.
Hvordan?
Bønn, faste og barmhjertighetsgjerninger; det er fastetidens vei.
Pave Frans, mars 2023
Foto: catholicireland.net
Redaktør for ‘Ukens pave Frans’ er Frode Grenmar
“Når dere har løftet Menneskesønnen opp, skal dere forstå at JEG ER”
(Joh 8, 27a jf. Exodus 3,14)
Velkommen til tilbedelse med lovsanger lørdag kl. 17 før palmesøndag.
Denne gangen skal vi bruke lovsangen som bro mellom de 3 Jesu “JEG ER” titler som brukes i fastetidens søndagsliturgi, og Jesu ord på korset.
De to siste tirsdagene var det samling etter kveldsmessen i menighetssalen. Der ledet St. Josephsøster Marit Brinkmann en liten retrett for dem som ville gjøre noe ekstra under fastetiden.
Sr. Marit fortalte litt generelt om bønn, hva slags måter det finnes å be på, hvilke tradisjoner i kristendommen har utviklet, og hvilke erfaringer hun har fra et langt bønneliv og som åndelig veileder i mer enn 30 år.
Sr. Marit fortalte også noe om retrettvirksomheten hos Josephsøstrene på Grefsen. Alle som ønsker noen stille dager i bønn, er velkomne der (se søstrenes hjemmeside https://www.stjoseph.no/).
Gruppen ble også gitt noen øvelser, til og med hjemmelekse. Den siste bestod i å be det ‘ignatianske tilbakeblikket’ om kvelden, også kalt ‘kjærlig oppmerksomhet’. Den går ut på at man ser i stillhet tilbake på dagen som var, med takknemlighet og åpenhet for Gud. Det man fokusserer på, er hvor og hvordan Gud har vist seg denne dagen.
Øvelsene som ble introdusert, gikk ut på å se etter ens dypeste lengsel. Da ble det 5-10 min stillhet i gruppen mens deltakerne ble sittende på stolen og lukket øynene mens de ba. Neste spørsmål var: Hva tror du Gud lengter etter for ditt liv? Igjen ble det stillhet og tid til ettertanke og bønn. Et annet viktig spørsmål: Hva er ditt Gudsbilde? Hvem er Gud for deg? Det ble en fin erfaring å sitte sammen i bønn og reflektere og meditere over disse spørsmålene.
En bønn som beror på forestillingsevnen, kalles i den kristne tradisjonen for katafatisk bønn. I del to av retretten ble det så lagt vekt på den såkalte apofatiske bønnen. Den er mer kontemplativt, vil si at man ikke fremkaller forestillingsevne, men prøver å sitte i stillhet uten tanker og emosjoner, fokuset rettet mot Gud. Sr. Marit innledet i Jesus-bønnen, der man gjentar i samsvar med pusten ordene Jesus (pust ut) Kristus (pust inn).
P. Henry deltok den siste kvelden og fikk anledning til å takke sr. Marit behørlig. Hun var lenge ansatt her i St. Hallvard, men det er nå en god del år siden (fra 1974-1992 – hvis min hukommelse ikke svikter) og det er ikke alle som husker henne fra denne tiden.
Tusen takk, sr. Marit, for to velgjørende kvelder!
Førstkommende søndag er det allerede Palmesøndag – og den Stille Uke begynner. Fra og med 5. søndag i fasten er kors og statuene i kirken hyllet inn med lila stoff. Det er enda et tegn for fastetiden: Også våre øyne faster. Og lengselen etter møtet med vår oppstandne Herre vokser. I enden av den Stille Uke, under påskevigilienes Gloria, kan vi slippe påskejubelen løs. For en glede!
I dag ble allerede palmegrenene klippet (bilde: Beata Wasyluk, ‘sjefen for klippeaksjonen’). Alle som var tilstede på kontorene, var i full sving. Nå håper vi bare at vår sakristan, sr. Pauline, blir fornøyd med resultatet.
På Palmesøndag hører vi hele pasjonsberetningen, i år fra Matteus (år A). Langfredag ble pasjonen etter Johannes lest. Da når fastetiden sin alvorlige høydepunkt.
Messene på siste søndag varte litt lengre enn normalt. Da koret kom for å øve på vanlig tid før høymessen, hadde familiemessen, som begynner kl. 9.30, ennå ikke kommet lengre enn til Sanctus. Årsak var en laaang hyrdebrev som ble lest i alle messene denne søndagen. Vi begrenser oss her til et kort sitat av pave Frans:
“Hvert menneske er hellig og ukrenkelig. For å sikre at et samfunn har en fremtid, er det nødvendig at en følelse av respekt for verdigheten til ethvert menneske vokser i oss alle, uansett i hvilken tilstand et menneske måtte befinne seg i. Utvalgt og elsket av Gud, er vi kalt til å leve “som det passer seg blant de hellige” (Ef 5:3), til å kle oss med følelser av godhet, ydmykhet, storsinn og bli bærere av Åndens frukter.”
Ha en fortsatt god fastetid!
Ignatius av Loyola byr på en overraskelse i de Åndelige Øvelser med bønnforslagene om inkarnasjonen. Han nøyer seg ikke, slik Lukasevangeliet gjør, med beretningen om engelens besøk hos Maria. Han mener at denne store begivenheten trenger et guddommelig rådsmøte på forhånd.
Så lar han de tre guddommelige personene se på jorden. Og der ser de hvordan ting skjer: ikke slik det var tenkt i skapelsesplanen, i søskenkjærlighet og fromhet, men i svik, grådighet, hat og krig. Noe må gjøres!
Og derfor bestemmer de seg for å redde menneskeheten ved at Jesus blir menneske blant mennesker; for å hjelpe dem å bære alt som tynger og blokkerer himmelen. Han kan vitne og gi et eksempel på hva Gud vil med mennesker, til tross for alt. Og han kan redde fra all fiendskap og forherdelse av hjertet. Dette er Guds “sekulære fromhet” – for vår frelse.
Så kommer Herrens bebudelse til Maria. Gud blir menneske. Ignatius lar oss også meditere dette. Avslutningsvis foreslår han: “Be om indre kunnskap om Herren som ble menneske for meg, så jeg kan elske og følge ham mer”.
Ja, og hva er indre kunnskap og kjærlighet og etterfølgelse? Den tidligere biskopen i Limburg, Tyskland, Franz Kamphaus, sa det på en fantastisk måte: “Gjør som Gud, bli menneske!”
Jesus viser oss hvordan vi kan bli mennesker. Det han forkynner i saligprisningene, er for eksempel hans egne holdninger. Han er fattig. Han kan sørge over noe. Han er ikke voldelig. Han hungrer og tørster etter rettferdighet. Han er barmhjertig. Han har et rent hjerte. Han bringer fred. Han blir forfulgt for rettferdighetens skyld. Hvis vi ‘tuner inn’ på hans holdninger, er vi på rett vei, og ikke alene, men med ham og gjennom ham og i ham. Hjem til Ham.
På høytiden for Herrens bebudelse ønsker jeg dere Hans rike nåde.
Tankene fra p. Vitus Seibel SJ, bilde: Treenigheten av Rublev, efo-magazin.de
