Bispevisitas i St. Hallvard 6.-7. februar

Det var fjerde gang at biskop Bernt visiterte St. Hallvard menighet. Som han selv sa kom han gjerne til den andre siden av Akerselva. Menigheten var fortsatt preget av Coronatiden. Ikke alle plasser i kirken var opptatt, og det ble ikke kirkekaffe etterpå. Synd! Men biskopen kunne tenke seg å delta i kirkekaffen når den igjen finner sted.

Det var høytidsstemning under prosesjonen inn og ut kirken. Trompetisten Lars Kvålo og organisten Xavier spilte bl.a. Purcell. Sitat biskop Bernt: «Man blir allerede høystemt av å se så mange ministranter.»

Vår nye menighetsrådsleder og fotografen Dominik Wojtyczka hilste biskopen velkommen i begynnelsen av messen. Lektor Frøydis Gustavsen leste lesningen og diakon Sindre-Jacob Bostad (som også er bispedømmets økonom) evangeliet. Etterpå var det møte med menighetsråd og finansråd.

Ukens pave Frans

Vårt vennskap med helgenene

Helgenene er venner som vi kan vokse i vennskap med. Vi trenger alle venner som kan hjelpe oss med å håndtere livet. Dette er tilliten som gir oss liv og oppmuntring når vi vender oss til de hellige i livets avgjørende øyeblikk.

Pave Frans, februar 2022

Foto: monticellis.com
Redaktør for ‘Ukens pave Frans’ er Frode Grenmar

Treenigheten – grunnlaget for et stadig rikere og mer kreativt liv

Et lite troskurs, del 3 – Gud bare og alltid elsker

Den eldste og mest solide treenighetsteologien kommer fra de kappadokiske (Øst-Tyrkia) fedrene fra det tredje og fjerde århundre og blir deretter godkjent av senere konsiler.

Trinitarisk teologi sier at Gud er en «sirkulær» rotasjon (perichorese) av total utstrømning og perfekt mottakelse blant tre intime partnere.

Historisk sett foretrakk de fleste av oss, bortsett fra mystikerne, pyramidemodellen med Gud Faderen på toppen, som deretter ble etterlignet og promotert hele veien ned!

Som Catherine LaCugna (1952–1997) presenterte i sin monumentale studie av treenigheten [1], er enhver forestilling om Gud som ikke gir, ikke utøser, ikke overgir seg selv, ikke fullstendig elsker, en teologisk umulighet og absurditet.

Gud bare og alltid elsker.

Du kan ikke bremse, stoppe eller reversere et overfylt vannhjul av guddommelig medfølelse og barmhjertighet og en kjærlighet som er sterkere enn døden. Den går bare i én, konstant, evig retning – mot et stadig rikere og mer kreativt liv!

Dette er universet fra atomer til galakser.

Tankene er inspirert av cac.org, bilde: Vannhjul, Wikimedia Commons
[1] Catherine Mowry LaCugna, God for Us: The Trinity and Christian Life (San Francisco: HarperSanFrancisco, 1993).

Prinsippet ‘Treenighet’ – grunnlaget for hele universet

Et lite troskurs – del 2

Kristne tror at Gud er formløshet (Faderen), Gud er form (Sønnen), og Gud er selve den levende og kjærlige energien mellom disse to (Den Hellige Ånd).

De tre utsletter ikke hverandre. I stedet gjør de akkurat det motsatte!

Å anerkjenne treenigheten som relasjon i seg selv, åpner samtaler med vitenskapens verden. Denne overraskende innsikten betegner alt riktig fra bunnen av – fra atomer, til økosystemer, til galakser.

Guds form er formen til alt i universet! Alt er i relasjon og ingenting står alene.

Treenighetslæren beseirer det dualistiske sinnet og inviterer oss inn i ikke-dual, helhetlig bevissthet.

Det erstatter argumentasjonsprinsippet mellom to med det dynamiske prinsippet mellom tre.

Det bringer oss inn i det fantastiske åpne rommet av «ikke én, men ikke to heller.»

Tankene er inspirert av cac.org, bilde: Kapellet i St. Hallvard (HHM)