I fellesskap gjennom fastetiden – Den som vil tjene meg, må følge meg
Dagens meditasjon om Pasjonssøndagens tekster, p. Ragnars preken for siste søndag 21. mars
I vår første lesning, som er hentet fra Jeremia, forklares det hvordan Gud vil erstatte den gamle pakt – som handlet om dom – med en ny pakt som skal kjennetegnes ved tilgivelse og barmhjertighet. Denne nye pakten var annerledes fordi dens lov skulle være skrevet i menneskenes hjerter og ikke som før: på tavler av sten. I sin preken til Hebreerne forteller Jakob hvordan denne nye pakten etableres ved Jesu lidelse og død. Og gjennom metaforen om hvetekornet som må dø for å bære frukt, sier Jesus det samme. Det at tidspunktet for Jesu herliggjørelse er det samme som Hans død er viktig i denne sammenheng, og derfor utrykkes det også så klart i Johannes Evangelium.
Så, med andre ord, skal Adams salige synd forsones gjennom Kristus – som vi hører i Påskelovsangen på Påskenatt: «å salig var Adams synd som vant oss så stor en gjenløser». Gjennom ett menneske kom synden til verden, og ved én skal Guds nåde på ny fornye verdens åsyn. Liv springer frem gjennom død… Og akkurat som saltet gir sin smak ved fullstendig å oppløses, minner Evangeliet oss om nytt liv og evig liv kun er mulig gjennom død – gjennom selvoppofrelse – ved å gi sitt eget for andre.
Vi kan finne mange eksempler på mennesker som har gjort nettopp dette. Mennesker som har gitt av sin tid og talenter for Gud og for menneskeheten. Moder Teresa, for eksempel, avsluttet en komfortabel karriere som lærer, og med 17 cent i lommen begynte hun et nytt liv for de aller fattigste i slummen i Calcutta. Og slik ble hun den mektigste kvinnen i verden – ifølge FNs generalsekretær… Moder Teresa gav sitt liv i tjeneste for Gud og for de fattigste, og det er denne iveren etter å gjøre Guds vilje som vi finner hos våre helgener og som burde være å finne hos hver og en av oss. Spesielt i den tid vi lever i. En vilje til å tjene Gud og vår neste.
Et prinsipp Jesus gjentar gang på gang er at en tjener følger ikke sin egen vilje. Selv om han vet hva som skal skje og hans sjel er full av uro, så ber han ikke om frelse for seg selv; han ber ikke om selv å bli reddet. For Jesus ønsker å følge Guds plan – og Faderen gir det svar som Jesus trenger å høre. Gud lover at Hans Navn skal igjen bli herliggjort gjennom at Jesus løftes opp som et offer. Menneskeheten skal på ny forsones med Gud. Det er mye vi kan lære her med tanke på hvilken holdning vi skal ha som disipler. Den som vil tjene meg, må følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være. Jesus understreker hvor viktig det er at disiplene følger Ham. Det å tjene Ham er å følge Ham. Ikke i tankene, men i handling.
Det er dette som er vårt fokus gjennom vår 40 dagers faste. Vi vandrer, sammen med Jesus, veien til Golgata. Det er hva Kirken ber oss om i denne tiden, spesielt gjennom bot, faste og gode gjerninger. Vi forbereder oss til Påskehøytiden. Nå når koronarestriksjonene er på sitt mest inngripende håper jeg at vi sammen klarer å bruke denne siste delen av fastetiden til enda dypere å grunne på Jesu offer, som var nødvendig for vår frelse. La oss be om styrke og utholdenhet til å være budbringere av Guds barmhjertighet og nåde til menneskene rundt oss, ifølge den lov som er skrevet på et bankende hjerte og ikke tavler av stein.
Bilde: Kornåker på Hadeland, Moder Teresa av Kalkutta, katolsk.no
