Det var en ung journalist som konstaterte: Du må ikke alltid bla i gamle bøker for å la deg inspirere av livet til hellige mennesker. Av og til lever de direkte foran dine øyne, og du aner det ikke.

Sant nok, det finnes hellige mennesker iblant oss. Evangelisten Johannes har allerede beskrevet dem i sitt første brev som vi hører i dag som annen lesning:

Den siste setningen sier noe om det å være hellig. Vi trenger kun å håpe på Gud. Vi kan håpe på at vi skal se Gud som Gud er. Hvis vi ennå ikke ha et slikt håp, en slik tro, så kan vi alltid be Gud om å gi oss den. Tro og håp er en gave fra Gud.

Når du leser nøye i Johannes brev, så står det et annet ord i siste setning: å rense seg selv. I andre oversettelser brukes det et enda sterkere ord: å helliggjøre seg selv. Vi helliggjør oss ved å håpe på Gud, ved å tro på Gud!

Tro, håp og kjærlighet, det er de store kirkelige dydene. Hver av dem er viktig. Sammen er de midlene på vår vei til hellighet.

Pater Henry sa i sin preken i formiddag: “Kjærlighet, barmhjertighet og ubetinget tilgivelse kan leves ut med Guds nåde.” Her får vi enda to viktige ingredienser i et hellig liv: Tilgivelse og barmhjertighet.

Og Saligprisningene, som Jesus forkynner i begynnelsen av Bergprekenen, dagens evangelium, gir oss enda flere pekepinn hvordan et hellig liv ser ut.

Og prøver vi å sette det ut i livet, da er vi på den riktige veien til å bli hellige mennesker.

Medlemmer av synodeforsamlingen om synodalitet er inne i sin siste arbeidsuke i Vatikanet

Synodefedrene og -mødrene har nå gått inn i den aller siste fasen av synodemøtets første sesjon om Kirkens fremtid. Sist mandag begynte de å undersøke de endelige tekstene som vil komme frem fra samlingen som har pågått siden 4. oktober inne i Paul VI-salen i Vatikanet.

Synodens generalsekretariat utarbeidet budskapet og ba forsamlingens medlemmer om å lese og reflektere over det i løpet av helgen. Teksten ble mandag lest opp inne i Paul VI-salen og ble møtt med applaus. Synodefedrene og -mødrene fikk deretter noen timer til å sende forslag til endringer til redaksjonen, slik at de kunne diskuteres og innarbeides i god tid. Noen medlemmer av forsamlingen sa at de beklaget at det første utkastet var “for lett” og inneholdt bare noen få ord om verdensfred.

En 30-siders syntese

Den andre teksten synodeforsamlingen skal produsere, er det etterlengtede sluttdokumentet. Den skal publiseres lørdag kveld, den siste dagen av den månedslange diskusjonen. Førsteutkastet til rapporten antas å være på 20 til 30 sider. Den ble utarbeidet av en komité av redaktører ledet av Giacomo Costa, en italiensk jesuitt-teolog, og revidert av en kommisjon av kardinaler.

Denne teksten forventes å gi en vurdering av diskusjonene som har funnet sted de siste ukene i Vatikanet, og skissere punktene for konvergens og divergens. Det forventes også å gi retningslinjer for de neste elleve månedene frem til oktober 2024 når synodeforsamlingen samles til sin andre sesjon.

Det endelige dokumentet ble presentert for synodemøtet onsdag morgen, og nå skal medlemmene bruke de neste dagene på å diskutere det og komme med endringer. Den omarbeidede teksten vil deretter bli lagt ut til avstemning lørdag ettermiddag.

Det er en underdrivelse å si at denne metodikken setter synodedeltakerne på prøve, og ingen av dem skjuler sin tretthet. Noen har uttrykt tretthet i møte med en forsamling de har ansett som for lang. Diskusjonene de neste dagene kan også skape spenninger, særlig under avstemningen.

Men en ting er sikkert: Denne gangen er ikke dokumentene skrevet på forhånd, slik de var på noen av de tidligere synodemøtene. Dette er en måte å virkelig ta hensyn til resultatene av denne månedens rundebordsdiskusjoner i Paul VI Hall. Og for å forberede seg på det som kommer.

^{Loup Besmond de Senneville, les mer på: https://international.la-croix.com/news/religion/the-synods-final-stretch/18570, Photo by EPA-EFE/ANGELO CARCONI/MaxPPP}

sondagsblad-231022-231029