I fellesskap gjennom fastetiden – dagens meditasjon

av Hanneke, søndagsskolekoordinator



Nei, dette er fasten jeg har valgt:
å løse urettferdige lenker,
sprenge båndene i åket,
sette undertrykte fri
og bryte hvert åk i stykker,
 
å dele ditt brød med sultne
og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus.
Du skal se til den nakne og kle ham,
du skal ikke snu ryggen til dine egne.
 




Da skal lyset bryte fram for deg som morgenrøden,
brått skal helbredelsen komme.
Din rettferd skal gå foran deg
og Herrens herlighet følge etter deg.
 
Da skal du kalle, og Herren skal svare,
du skal rope, og han skal si: «Her er jeg!»
Om du tar bort hvert åk hos deg,
ikke peker med fingrene og snakker ondskapsfullt,
 
om du gir av ditt eget til den sultne
og selv metter den som lider nød,
da skal ditt lys gå opp i mørket,
din natt skal bli som høylys dag.
 
(Jesaja 58.6-10)

Når jeg i tidlig 20-årene jobbet i en ungdomsgruppe med tekster for fastetiden, fikk jeg lest denne teksten med åpne ører og hjerte for første gang. Teksten i Jesaja 58.6-10. De fungerer godt som skriftespeil og er samtidig et “grunnlagsdokument” for det kristne budskapet, det Jesus kaller oss til. Og dette i en tekst skrevet lenge før Jesus ble født. Den viser tilbake til vår jødiske arv og fremover til i dag, der vi er.

– Da skal lyset renne for deg i mørket, og natten skal bli som høylys dag.

Soloppgang over Gennesaretsjøen, foto HHM